For ti år siden logget Linnéa Myhre inn på blogspot for å skrive sitt første innlegg. En haug med nordmenn har siden den gang fulgt med på moldenserens sin kamp mot spiseforstyrrelser og depresjoner, kjærligheten for fuglen Twitter og hennes mange turer på sparkesykkelen for å hamstre Pepsi Max.

Blant flust av rosabloggere var Linnéa et friskt pust med sin ironiske, men likevel ærlige, skrivestil på bloggen «alt du vet er feil». Og det kan man vel si at hun fortsatt er, selv om hun for en del år siden la bloggingen på hylla.

– Bloggen kommer ikke til å begynne å leve igjen tror jeg. Det er ikke lenger sånn at jeg har lyst til å skrive lange innlegg eller dokumentere livet mitt daglig. Det er jeg ferdig med, sier Linnéa.

#Sponsa

Melk & Honning møter Linnéa i den relativt nyinnflyttende leiligheten på Sofienberg. På høyttalerne går Ariana Grande på repeat.

Hun sitter ved kjøkkenbordet omringet av sminkeprodukter signert Max Factor og en mengde hårsprayer. Det er ikke hverdagskost for den nylig fylte 27-åringen.

– Jeg føler meg veldig avslappet og vel uten sminke. Jeg synes sminke er stas på fest, men jeg går også gjerne flere uker i strekk sminkeløs.

Linnéa er derfor muligens ikke den første man tenker på at skal pryde en stor sminkekampanje. Men i godt selskap med en gjeng andre skandinaviske it-jenter fronter hun likevel Max Factor sin nyeste kampanje.

Reklamekampanjen tar utgangspunkt i det å fremheve de tingene man liker ved seg selv, istedenfor å skjule det man ikke liker bak sminke.

– Jeg valgte å bli med fordi det var en annerledes kampanje med et bra budskap. Men den måtte likevel tilpasses litt for å være på mine premisser, forteller Linnéa.

Mens hennes kompanjonger i kampanjen velger å fokusere på en ytre faktor de liker ved seg selv, slik som smilet og øynene, var indre styrke det første som poppet opp i tankene til Linneá da hun fikk forespørselen om hva som var hennes «faktor».

– Jeg har brukt lang tid på å forstå klisjeen om at skjønnhet starter innenfra. Jeg har alltid hatet mitt eget utseende, og har definert meg deretter. Det var ikke før jeg ble eldre og tryggere i meg selv, at jeg startet å like hvordan jeg så ut. Dette har vel folk erfart i alle år, men jeg skulle ønske jeg innså det tidligere, så jeg slapp å hate meg selv, eller tro at jeg kunne bli et bedre menneske bare jeg ble tynnere eller penere.

Når du scroller gjennom Instagram-feeden til Linnéa med over 100 000 følgere er det sjelden det kommer opp en post med #spons. Hun innrømmer at det sitter litt langt inne.

– Det har nok ikke vært like lett for meg å pushe Max Factor-kampanjen som har vært for de andre som er en del av den, siden følgerne mine ikke er interessert i snikreklame eller overfladiske klisjeer. Men denne kampanjen har et budskap jeg står inne for, og som Max Factor har latt meg forme for å passe min stemme og de som følger meg.

Da hun var en av Norges største bloggere tjente hun ikke store pengene på liniiie.com.

– Jeg synes det er helt rått at så mange bloggere tjener millioner i året på å selge barberhøvler, og jeg er sikkert dum som ikke gjorde det samme. Men jeg fikk det bare ikke til. Jeg digger ting som er gratis, men er en helt elendig selger. Jeg glemmer blant annet å ta med bøker som jeg kan selge når jeg har bokbad.

Foto: Herman Dreyer. Makeup: Linda Wickmann/Max Factor

– Det koster mye å være hun som sier ifra

I løpet av de siste seks årene har Linnéa skrevet tre romaner nært knyttet til sine egne opplevelser omkring psykiske lidelser og kjærlighetssorg. For Linnéa har det vært helt naturlig å være åpen om både spiseforstyrrelse og depresjoner.

– Jeg tror ikke man nødvendigvis blir noe friskere fordi man tør å være åpen om det, men jeg håper jeg bidrar til at flere føler seg mindre alene.

Som fast spaltist i Morgenbladet og gjennom Instagram og Twitter bruker hun stemmen sin aktivt om temaene hun brenner for – spesielt hvordan unge blir påvirket av kroppspress gjennom tradisjonelle og nye medier.

– Jeg kan nok litt for mye om det, men så er det også en av de få tingene jeg virkelig bryr meg om. Jeg vet hvordan det føles på kroppen, jeg vet hva som påvirker. Og siden veldig få har en stemme høy nok til å si ifra, bruker jeg min der jeg kan. Selv om folk kanskje er dritlei, og har hørt meg si det før – noen har tydeligvis ikke hørt det nok.

Linnéa går ofte sterkt ut og virker sikker i sin sak. Men hun føler på at mange er lei av at hun tar opp de samme tingene igjen og igjen. Noen ganger har det ført til at hun rett og slett holder munn – selv om hun gjerne vil stå fram med sine meninger.

– Det koster mye å være hun som sier ifra. Derfor lar jeg som regel være, for å unngå at enda flere skal synes jeg er hun slitsomme som ikke tåler noe som helst. Enda jeg egentlig ikke snakker på vegne av meg selv lenger, men de som kommer etter meg. Det er likevel jeg som må tåle støyten, og det koster av og til mer enn jeg har.

Selv om det kan virke som Linnéa har kommet en lang vei med sin egne spiseforstyrrelser er hun ikke frisk. Hun forteller at hun har blitt mye bedre til sammenligning med tidligere perioder i livet, men at det fortsatt kan kontrollere dagene hennes. Sykdommen har fulgt henne halve livet.

– Det er vanskelig å få lyst til å bli frisk fra det, fordi at man føler at det blir en slags identitet. Jeg kan ikke huske hvordan det var å ikke tenke på mat døgnet rundt. Det har ikke jeg ikke gjort siden jeg var 13 år. Hvem var jeg da?

Foto: Herman Dreyer. Makeup: Linda Wickmann/Max Factor

Les også: – Bransjen har en mørk og sadistisk side ved seg