Hopp til hovedinnhold Hopp til Søk Hopp til Sidebar
Rune J'Atoche, Angelica Sophie Thorsen og Mario Bøckman. Foto: Instagram @runejatoche, @angiesophie og @tinytechnobrat

– Jeg endte med å tørke vekk blodet med en ABBA-t-skjorte, forteller Mario Bøckman

Melk & Honning har snakket med tre LHBTIQ+-identifiserte om deres opplevelser med vold, mobbing og trakassering basert på seksualitet, kjønnsidentitet og – uttrykk.

Pride er i gang for fullt i hovedstaden med små regnbuer vaiende i vinden, folk iført glittersminke og poplåter fra 90-tallet ljomende fra høyttalere her og der. Den høylytte og frie feiringen av LHBTIQ+-bevegelsen vitner om et land der aksepten er høy. Samtidig er kampen langt ifra vunnet.

Nylig ble Pride-flagg revet ned eller vandalisert en rekke steder. Til Aftenposten uttalte styreleder i Oslo Pride, Fredrik Dreyer, at «omfanget av dette er større i år». Ifølge han er disse handlingene et uttrykk for at hatefulle holdninger mot skeive fremdeles er utbredt i Norge.

Historier om sjikane, trakassering og vold mot homofile, lesbiske, transpersoner eller skeive er ikke uvanlig, selv i Norge.

Melk & Honning har snakket med tre LHBTIQ+-identifiserte om deres opplevelser. Her er det Mario Bøckman, Rune J’Atoche og Angelica Sophie Thorsen fortalte oss.

Les også: Går hardt ut mot ELLE Norge: – Misbruk av Pride

Angelica Sophie Thorsen forteller om sin opplevelse som LHBTIQ+-identifisert i Norge
Angelica Sophie Thorsen. Foto: Instagram @angiesophie

Angelica Sophie Thorsen: – Ble kastet i søppeldunker, stengt inn på toaletter og forfulgt på gaten

Angelica Sophie Thorsen er influencer og modell. Hun forteller til Melk & Honning at hun identifiserer seg som en heterofil kvinne.

– Men i mange settinger føler jeg at jeg må forklare meg og fortelle at jeg er trans eller «født i feil kropp». 

Hun har visst hele livet at hun ikke var som de andre guttene.

– Men jeg fant ikke ut av hva det var før jeg var rundt 12 år gammel. Jeg ble ganske fort åpen med vennene mine og etter en kort periode fortalte jeg det til familien og startet da raskt i behandling hos Rikshospitalet, forteller hun til Melk & Honning.

Siden hun var 14 år har hun levd livet som en kvinne.

– Men med utrolig mye mobbing og usikkerhet. Så det har vært en utrolig lang prosess. Jeg har levd mange år i skam.

– Jeg flyttet til Oslo som 16-åring for å komme meg vekk fra alle som visste hvem jeg var. Bort fra mobbingen og krenkingen. Jeg startet på nytt, men levde også da mange år i skjul, fordi jeg tenkte det var feil å være åpen om det. Jeg trodde ingen kom til å like meg og bare dømme meg om de visste om det. 

– Men ettersom jeg har møtt flere og flere fine mennesker og blitt eldre, har jeg funnet ut av at det er faktisk best å være åpen. Når alle vet hva jeg har gått gjennom, ja da kan jeg være meg selv 100 prosent. Og de som ikke liker meg eller aksepterer hvem jeg er, de får holde det for seg selv. 

Thorsen mener Norge har kommet et langt stykke siden hun var liten.

– Det har alltid vært «rart» å være homofil, lesbisk, trans, ikke-binær og så videre. I barndommen min hørte jeg alltid så mye negative ting, vitser og kommentarer til LHBTIQ+-personer.

– Så jeg følte jo selv at det virkelig ikke var akseptert. Og det har vært utrolig tungt. 

Angelica Sophie Thorsen forteller om sin opplevelse som LHBTIQ+-identifisert i Norge
Angelica Sophie Thorsen. Foto: Instagram @angiesophie

Ifølge henne er folk litt mer aksepterende nå.

– De er villige til å lære, er nysgjerrige og spørrende. Derfor velger jeg jo å være så åpen som det jeg er. Jo mer jeg prater om hva jeg faktisk har gått gjennom og «hva jeg er», jo enklere blir det for andre å forstå. 

– Men vi har fremdeles en utrolig lang vei å gå. Det er mange trangsynte mennesker med fordommer. Som syntes det jeg har gjort er helt feil.

Thorsen forteller at hun på ungdomsskolen ble kastet i søppeldunker, stengt inn på toaletter og forfulgt på gaten for den hun er.

– I voksen alder har jeg fått hatbrev i innboksen, blitt avvist på dates og kommet i utrolig ukomfortable situasjoner. 

Dette fikk henne til å skamme seg over den hun var.

– Det førte til at jeg ikke ville gå ut. Det ga meg sosial angst, rett og slett.

– Men de siste årene har jeg begynt å gi faen. Jeg har absolutt sluttet å bry meg om hva folk syntes og tenker.

– I stedet deler jeg min historie til så mange som mulig! Sånn at de som kommer etter meg får en bedre og finere barndom og skolegang enn det jeg hadde. 

Thorsen mener foreldre må lære opp barna sine til at alt er ok.

– Det å være annerledes er bra og vi må akseptere hverandre, rett og slett. Skolen bør ha mye mer fokus på kjønn, legning og seksualitet fra en mye yngre alder. 

Les også: 10 fantastiske filmer for å feire Pride

Mario Bøckman: – Jeg har dessverre likevel blitt trakassert og til og med slått ned altfor mange ganger

Skribent og skuespiller Mario Bøckman gikk nylig hardt ut mot Elle Norge i det han mente var «misbruk av Pride». Dette var etter at det norske motemagasinet valgte å bruke regnbuefarger og et typisk Pride-slagord, uten å ha inkludert LHBTQI-personer på forsiden av sitt nyeste magasin.

Selv identifiserer Bøckman seg som queer.

– Queer er et samlebegrep for folk som er utenfor normen når det kommer til seksuelle og romantiske preferanser, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. For å ta meg som eksempel; Jeg er en gutt og identifiserer meg som gutt og en komfortabel med å bli kalt «han/hans», forteller han til Melk & Honning.

– Jeg er hovedsakelig tiltrukket av menn, men har opplevd å tiltrekkes av for eksempel ikke-binære, transpersoner osv. Derfor blir det å kalle meg «homofil» litt feil for meg, ettersom det beskriver menn som er interessert i menn. Dessuten kan mitt kjønnsuttrykk og min stil falle utenom det som er ansett normalt for menn. Det igjen gjør at jeg faller innenfor kategorien queer.

Han føler ofte at det å skulle forklare alt dette ofte blir forvirrende for folk som ikke er en del av miljøet.

Mario Bøckman forteller om sin opplevelse som åpent LHBTQI+-identifisert i Norge i dag
Mario Bøckman. Foto: Instagram @tinytechnobrat

– Noen ganger også for oss som er i miljøet. Derfor sier jeg bare queer, som enkelt og greit er et åpent samlebegrep for folk som faller utenfor normen.

Han ble klar over at han likte gutter da han var sju år gammel.

– Da ble jeg forelsket i min venninnes mye eldre storebror og skjønte at det var ikke alle de andre guttene.

– Det tok mange år for meg å akseptere det for meg selv, for ikke å snakke om hvor lang tid det tok å komme ut. Som jeg tror mange LHBTIQ+-personer opplever, har jeg kommet ut mange ganger og gjør det fremdeles fra tid til annen.

Første gang han kom ut var på sin 15-årsdag.

– Jeg gjorde det til vennene mine rett etter klokken slo midnatt. Enkelte i familien fikk vite det da jeg var 16 år og resten da jeg ble 17. Det var en stor lettelse å slippe å sensurere og gjemme seg.

– For første gang hadde jeg ærlige samtaler med familien og det kjentes ekstremt lettende. 

Bøckman forteller at Oslo er en veldig fin by for LHBTIQ-personer.

– Når jeg reiser blir jeg minne på hvor mye sikkerhet og åpenhet som finnes her. Jeg vil påstå at Oslo er en av verdens tryggeste byer for oss.

– Men jeg har dessverre likevel blitt trakassert og til og med slått ned altfor mange ganger. Mange har et inntrykk av at Norge er helt trygt for LHBTIQ+-folk, men sånn er det ikke. Man vil møte på problemer med mindre man har et uttrykk som gjør at folk antar at du er hetero eller cis. Er ikke det sykt?

Mario Bøckman. Foto: Instagram @tinytechnobrat

Han mener hvor man er, når man er der, hvem man er sammen med og hvordan man uttrykker seg er faktorer som spiller inn i hvorvidt man er trygg i en gitt situasjon.

– Dette gjør at mange av oss føler oss utrygge. Kommer du opp i en slik situasjon, spiller det lite rolle hvordan du reagerer, for de som gjør slike ting er ofte aggressive og ikke alene. 

– Jeg synes det er skummelt at mange som vokser opp nå får en falsk trygghet fra sosiale medier, der de ser så mange som bryter med kjønnsnormene. De bruker neglelakk, skjørt, kjoler og jeg elsker å se det og det gjør ekstremt mange andre. Dessverre så speiler ikke folk på sosiale medier virkeligheten der ute.

Bøckman forteller at han ikke har noen homofile venner som ikke har blitt trakassert offentlig eller i det minste blitt mobbet i ungdomstiden. Han har heller aldri datet noen som ikke synes det er skummelt å holde hender på gata.

– Jeg tror ansvaret også ligger på oss som opplever det. Selv om det er vondt å snakke om, selv om det er skamfullt å dele, så må vi rapportere når slike ting skjer, slik at vi ikke gir et rosemalt bilde av hvordan situasjonen er. 

Ifølge han er det viktig å si at mange tross alt elsker en person som med selvsikkerhet viser at de er stolte av å være annerledes.

– Du vinner så mye, du får et helt miljø og venner som skjønner din opplevelse. En fargesprakende parade som bare er for deg og du har muligheten til å inspirere og gi håp til små «gaybies» som kanskje er livredde i skapet.

Han vil likevel trekke frem en fæl opplevelse som skjedde da han var i Stockholm under Pride.

–. Jeg satt på en brygge og så utover soloppgangen med en gutt jeg likte. Ettersom det var Pride, hadde vi på oss klær som ga et ganske tydelig inntrykk om at vi er homofile.

– Så er det en som begynner å mobbe oss for hva vi har på oss. Jeg ber han holde kjeft og slutte å være homofobisk, noe som gjør han veldig sint. Det ender med at han og kompisen slår meg 10, 15 ganger, for det meste i ansiktet.

Han kunne ikke annet enn å forsøke å blokkere slagene med hendene og vente til de så seg ferdige. I dag beskriver han dem som feige, at de bare tør å gjøre det mot folk som er fysisk mindre enn dem og at de alltid går flere sammen.

Mario Bøckman forteller om sin opplevelse som åpent LHBTQI+-identifisert i Norge i dag
Mario Bøckman. Foto: Instagram @tinytechnobrat

– Gutten jeg var sammen med var i sjokk, ettersom at han aldri hadde opplevd noe sånn. Han ble nok dessverre mer traumatisert enn meg. For jeg hadde opplevd dette flere ganger helt siden jeg var kid.

– Det var likevel én positiv ting som skjedde; to stykker kom bort og hjalp dem til slutt.

– Jeg endte med å få tørke blodet med en ABBA-t-skjorte. Hvis ikke den redningen var sendt fra the gay gods, så vet ikke jeg noe.

Hendelser som dette har satt sine spor.

– Hver gang du tar på et antrekk som kanskje er litt utenom det vanlige, som du føler deg komfortabel og fin i, er det et dilemma: «vil jeg være fin eller trygg?». 

– Jeg tror også mange homofile kan relatere til å gå rett inn i skapet igjen om de føler seg litt utrygg i en taxi, eller hos frisøren, klubben eller hvor som helst ellers. At man gjør stemmen dypere, går og står mer «mandig».

Han forteller at han alltid pleide å ha en stor jakke som ikke så «gay ut» med seg på byen eller på fest.

– Det var for å dekke til outfitet mitt når jeg gikk hjem, fordi det eller kunne trigge homofober. Nå prøver jeg å ikke gjøre det lenger.

– Jeg er drittlei av å skulle moderere meg selv, sensurere meg eller generelt gjøre ting som går på bekostning av min selvfølelse for å føle meg trygg.

Skuespilleren og skribenten mener der likevel ikke alltid er like enkelt.

– Det er vanskelig, til tider skummelt, ofte trist og føles iblant håpløst. Likevel gjør jeg det fordi det eneste som føles verre er å late som at man er en annen. 

Vi har alle et ansvar, mener han.

– Som jeg pleier å si på min Instagram så er det viktigste å snakke med menneskene i livet ditt, spesielt menn. For det er de som utøver vold i absolutt alle eksempler jeg har hørt, både fra mine egne erfaringer og andre. Spesielt de som du tror er for gamle eller ikke kommer til å skjønne det. De som sier «greit å være homo, bare du ikke prøver deg på meg».

– Politiet må også bli bedre på å respondere og sette av midler til etterforskning ved hatkriminalitet. Rettssystemet må bli bedre til å behandle saker raskere, strengere og mer effektivt. Mangfold, likestilling, diskriminering av minoriteter og seksualundervisning må inn i pensum på alle skoler. Lærere bør også få flere kurs om hvordan man skal beskytte og respektere LHBTIQ+-personer.

Rune J’Atoche: – Jeg vet at vi ikke er 100 prosent godtatt av samfunnet, men vi er på en god vei

Influencer Rune J’Atoche er åpent homofil og kom ut av skapet på videregående.

– Men ikke til familien og de rundt meg. Det var etter jeg ble introdusert for Pride-paraden i 2014 at jeg innså at det å holde noe så stort skjult, ikke er sunt. Det er bare slitsomt å skifte roller utifra settingen man er.

– Familien min tok det semi-tungt. Jeg tror de fortsatt håper på at jeg kanskje blir «normal» en dag.

– Det har likevel blitt så mye bedre i løpet av årene. For de som sier at Pride ikke er viktig, så stemmer ikke det. Den er faktisk viktig for noen.

Det har ikke vært bare bare å leve som åpent homofil.

Rune J’Atoche. Foto: Instagram @runejatoche

– Jeg gjorde mange feil i ungdommen som bunnet i usikkerhet rundt legningen min. Jeg var også ganske forsiktig med å eksponere meg selv, så jeg ble veldig tilpasningsdyktig. Jeg vokste opp på østkanten. På min tid var det ikke noen på min alder eller fra området som var ute av skapet.

– Da jeg flyttet på Romsås og Høybråten i 9. klasse var det ikke enkelt å leve som åpent homofil. I dag kjenner jeg likevel en håndfull fra området som har blomstret og lever som LHBTQI+-identifisert og det er jeg glad for å se.

J’Atoche mener det er blitt mye enklere å komme ut av det famøse skapet nå på grunn av sosiale medier og fokus på mangfold og inkludering.

– Men det er fortsatt en kamp å kjempe.

Sommeren 2018 opplevde han å bli overfalt av en mann etter en styling jobb.

– Han skrek mens han slo, sparket meg mens jeg lå nede og truet meg med det han sa var en kniv.

Rune J'Atoche forteller om sin opplevelse som åpent LHBTQI+-identifisert i Norge i dag
Rune J’Atoche. Foto: Instagram @runejatoche

– Heldigvis fikk jeg ingen synlige skader etter hendelsen bortsett fra blåmerker. Men det ga meg mye angst i etterkant og et mentalt arr som aldri kommer til å heles. Tanken på at jeg ble overfalt på grunn av legningen min og måten jeg var kledd på den dagen er faktisk veldig skummelt.

Heldigvis kom ikke denne personen seg unna.

– Politiet klarte å spore mobilen min som denne personen hadde tatt fra meg den kvelden. Han hadde gitt den til moren sin, han ble tatt og fikk etter hvert en dom på ett år.

Fremdeles får han angst av å gå alene i byen på kvelden.

– Jeg er mye mer årvåken enn før det skjedde. Jeg kommer alltid til å huske det, men prøver å ikke la det ta over. Jeg vil jo leve så normalt som mulig.

J’Atoche mener at løsningen er å fortsette å være seg selv og å kjempe for LHBTQI+-identifisertes rettigheter.

– Vi må vise at fellesskapet vårt er sterkere en noensinne. Jeg vet at vi ikke er 100 prosent godtatt av samfunnet, men vi er på en god vei. Den yngre generasjonen er sterkere og har vist at de ikke lar seg overvinne.

Les også: Slik skal 4 norske profiler markere Pride

Siste saker

Mest lest nå
Les mer