Kommisjonssalg mer populært blant vintagebutikkene

Nina Sandbech i gjenbruk fra Fretex. Foto: @ninasandbech

Hvor skal ødelagte klær egentlig kastes?

Fast fashion får skylda, men kan de også være en del av løsningen?

Tidligere i år skrev Melk & Honning om at Fretex ikke lenger vil ha dine ødelagte klær. Grunnen er at mengden ødelagte tekstiler er vesentlig større enn behovet for tekstilråvarer til produksjon av gjenvinningsprodukter. Det fører til tap for Fretex som for å komme seg helskinnet gjennom koronakrisen har sett seg nødt til å be om at giverne kun leverte hele, rene og fine gaver som kan selges videre eller deles ut.

Samtidig vil ikke renovasjonsselskapene at ødelagte klær skal havne i søpla. Så hvor skal man egentlig kaste plagg som ikke kan gis videre eller selges?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Først og fremst er vi klar over utfordringene knyttet til tekstilavfall og systemene som finnes – eller ikke finnes – for materialgjenvinning. Som en hovedregel ønsker vi ikke enda mer tekstiler i restavfallet. Blant annet fordi det er fare for at de hekter seg fast i maskineriet i sorteringsanleggene våre, sier Jørgen Bakke Fredriksen, kommunikasjonsrådgiver i Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo til Melk.

Fredriksen forteller at de er i dialog med Fretex og UFF, og «jobber med å komme frem til et felles budskap som både de og vi i kommunene kan leve med».

Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo informerer allerede om at dyner, tepper og lignende ikke skal i tekstilboksene, men leveres til en gjenbruksstasjon.

– Har du en hullete sokk, slitt strømpebukse eller gammel klut, så er det ok i restavfallet. Det skal vi tåle, sier Fredriksen og understreker at dette gjelder Oslo.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Hva skal man gjøre med ødelagte klær?
Jørgen Bakke Fredriksen. Foto: Klaus Sandvik

Fast fashion får skylda

– Fretex er først og fremst en gjenbruksaktør. For å ta et samfunnsansvar har vi videreformidlet ødelagte tekstiler til gjenvinningsaktører. Håndteringen krever mye av oss, samtidig som produsenter av gjenvinningsprodukter ikke har behov for så store mengder råvarer som det som kommer inn, sier Trine Gjermundbo, kommunikasjonssjef i Fretex.

– Dette har skapt en vanskelig situasjon og derfor er vårt budskap nå at vi ikke ønsker oss mer ødelagte tekstiler. Vi ønsker oss aller helst hele og rene tekstiler og andre gaver til gjenbruk.

Hun forteller at hovedårsaken til problemet er de store mengdene nye klær og tekstiler som produseres og selges, slik som fast fashion.

Tonje Plur har redesignet en kolleksjon i samarbeid med Fretex
Designer Tonje Plur har re-designet plagg funnet hos Fretex. Foto: Marvin Pope

– Hvis vi som forbrukere handler mindre nytt og heller klær med lang levetid, er det et veldig godt miljøtiltak.

Gjermundbo forteller at ødelagte tekstiler kan få nye bruksområder.

– De kan klippes opp og brukes som vaskefiller, de kan benyttes i putefyll, veveprosjekter og lignende. Det finnes også mange som er gode på re-design og sy-om-prosjekter som gir ødelagte klær nye liv.

Hun bekrefter at de er i «god dialog» med Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo. Men at de «ikke er i mål med de endelige løsningene», forteller hun til Melk.

Trine Gjermundbo. Foto: Fretex

Innsamling hos kleskjedene

Hva tenker fast fashion-gigantene om dilemmaet med ødelagte klær som verken ønskes i søpla eller gjenvinningsboksene? Kan de være en del av løsningen?

– For å sørge for at klær og tekstiler får et langt liv, har vi klesinnsamling i alle våre butikker i hele verden. Vi har innsamling året rundt. Og vi tar imot alle typer tekstiler – alt fra klær, sko, bamser, vesker og gardiner, sier Thea Kjendlie, presseansvarlig i H&M Norge og Island til Melk & Honning.

Hun forteller at H&M i 2019 samlet inn 29 005 tonn tekstiler globalt, noe som tilsvarer 145 millioner t-skjorter.

– Her i Norge har vi også sett en jevn økning på omtrent 10 prosent i året. Noe som viser at dette er et tiltak som kundene våre tar aktiv del i. Dette stemmer godt overens med inntrykket vi har av at kundene blir mer og mer engasjert i spørsmål knyttet til bærekraft.

Thea Kjendlie.

Det er I:CO i Tyskland som er kleskjedens kommersielle samarbeidspartner på klesinnsamlingen. I 2014 kom de første H&M-plaggene laget av resirkulerte materialer fra egen klesinnsamling. Hvor målet er å skalere opp andelen av plaggene som kommer fra innsamlede ressurser.

Mens rundt 50-60 prosent av tekstilene gjenbrukes og selges som secondhand, resirkuleres 35-45 prosent av tekstilene for å bli til nye produkter eller fibre. Noen tekstiler blir til vaskekluter. Mens andre blir mekanisk riflet og til dempings- og isolasjonsmaterialer i bilindustrien.De resterende 3-7 prosentene som ikke kan gjenbrukes eller resirkuleres brennes for energiproduksjon.

– Et stort ansvar

Kjendlie påpeker også at H&M tilbyr reparasjoner i deres egen systue på H&M Karl Johans gate. Det er en del av kleskjedens Take Care-initiativ for å forlenge alle plaggs levetid.

– Stadig flere er opptatt av å ta vare på plaggene sine. Så vi ser at mange setter pris på denne muligheten.

Også redesign- og gjenbruksbølgen har for alvor skylt innover motebransjen, både her hjemme og internasjonalt. Nå ønsker blant andre Levi’s kjøpe dine brukte jeans, mens Gucci nylig teamet opp med vintage-nettstedet The RealReal om å selge brukte Gucci-produkter.

– Hva tenker dere om ansvaret dere som en stor kleskjede har når det gjelder håndteringen av H&M-plagg når de er «brukt opp»?

– Vi har et stort ansvar for å tenke på hele levetiden til det produkt, også når det ikke lenger kan brukes. Dette vil si at vi både har et ansvar for å designe og produsere klær som i størst mulig grad kan gjenbrukes. I tillegg har vi et ansvar for å informere og engasjere kundene våre på en god måte. Tiltak som Take Care og klesinnsamlingen er eksempler på dette, sier Kjendlie.

H&M sin AW20-kolleksjon har flere plagg lagd av resirkulerte materialer
H&M sin AW20-kolleksjon har flere plagg lagd av resirkulerte materialer. Foto: H&M

Les også: Ut mot reparasjonstjeneste

– Resirkulerte materialer er vinn-vinn

H&M har som mål å være 100 prosent sirkulære innen 2030.

– Innen 2030 skal vi kun bruke resirkulerte materialer, eller materialer med mindre påvirkning på miljøet. I dag utgjør andelen av slike materialer nærmere 60 prosent, sier Kjendlie.

I tillegg til materialer med mindre påvirkning på miljøet som lycell, viskose, tencel og resirkulert polyester og polyamid, tester de også nye materialer som skosåler laget av alger og tekstilfibre laget av sitrusfruktskall fra juiceproduksjon, som ellers hadde blitt til avfall.

– Resirkulerte materialer er vinn-vinn. Det forhindrer materialene i å ende opp på søppelfyllinger og reduserer bruken av nye materialer, samt kjemikalier, energi og vann som brukes i prosessen med å lage materialene.

Denne uken kom også nyheten om at H&M introduserer Looop, et resirkuleringssystem som kan gjøre om gamle tekstiler til noe nytt – mens kunden ser på. Dette helt nye systemet skal tas i bruk i en av kjedens Stockholm-butikker i første omgang.

Viktig å forlenge levetiden til klærne

Også Lindex tilbyr innsamling av ødelagte og brukte klær i alle sine butikker i hele Norge. Den svenske kleskjeden samarbeider her til lands med Fretex.

– Når Fretex-boksen er full, sørger butikken for at plaggene blir sendt til Fretex etter gjeldende retningslinjer, sier Nina Haugen i Lindex til Melk.

– Fretex har den siste tiden gått ut med at de ikke ønsker mer ødelagte tekstiler. Hva gjør dere da med tekstilene dere får inn, som har for dårlig kvalitet til å kunne selges videre?

– Vi leverer fortsatt det vi får inn til Fretex.

Lindex samler inn ødelagte klær
Lindex AW20. Foto: Lindex

Haugen forteller at Lindex nå er i gang med å teste salg av brukt yttertøy til barn i to utvalgte butikker i Göteborg, Nordstan og Mölndals galleria i Sverige.

– Å teste nye sirkulære forretningsmodeller og forlenge levetiden til klærne våre er en viktig del av vårt bærekraftsløfte og vår reise mot å bli sirkulær.

– Med vårt nye prosjekt gjør vi det enkelt for våre kunder å levere inn og kjøpe plaggene våre om og om igjen, og dermed oppmuntre og gjøre mer bærekraftige valg.

Les også: Vil bli Norges største vintagebutikk på nett