– Vi har ulikt syn på hvordan vi når målet om rettferdig lønn.
Tidligere denne måneden stemte eierne i H&M nei til et forslag om å gi overskuddet til underbetalte tekstilarbeidere. Det var organisasjonen Clean Clothes Campaign (CCC) som sto bak forslaget. De eier fem aksjer i den svenske klesgiganten, som dermed gav muligheten til å fremme forslaget som en protest mot fast fashion-gigantens forretningsmodell. Det skriver Dagsavisen.
CCC ønsket at utbyttet på rundt 16 milliarder svenske kroner skulle utbetales til tekstilarbeiderne i land som Bangladesh og Kambodsja. I stedet bestemte H&M seg for å utbetale overskuddet til aksjeeierne. Dermed gikk 7,6 milliarder svenske kroner til familien Persson, som eier omtrent halvparten av aksjene i H&M, og som er blant Sveriges aller rikeste familier.
– Gir ingen langsiktige løsninger
– Vi har samme mål som Clean Clothes Campaign, at alle tekstilarbeidere skal ha en rettferdig lønn. Men vi har ulikt syn på hvordan vi når dette målet. Hadde det vært så enkelt å løse utfordringene som Clean Clothes Campaign fremstiller, så hadde vi gjort det for lengst. Men det de legger frem gir ingen langsiktige løsninger, sier Kristin Fjeld, kommunikasjonsansvarlig i H&M i Norge til Melk & Honning.
– Forslagene deres løser ikke grunnproblemet med et ikke-fungerende arbeidsmarked. Heller ikke utfordringene med tekstilarbeidere som ikke får sin stemme hørt gjennom fagforeninger eller i dialog med arbeidsgiver. Vi gjør, og kommer til å fortsette og gjøre, store investeringer i å løse grunnproblematikken som ligger bak de altfor lave lønningene i enkelte produksjonsland.
– Synes aksjonærene selv at det er til å leve med?
– Det var kanskje ikke veldig overraskende at forslaget ble stemt ned. Men aksjonærene kunne i det minste ha avkrevd en plan fra H&M på hvordan de skal leve opp til sin egen levelønnsstrategi, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender til Melk & Honning.
Framtiden i våre hender er en del av nettverket til Clean Clothes Campaign, som sto bak forslaget til H&M.
– Selskapet skulle egentlig ha innfridd løftene om levelønn til arbeiderne hos deres leverandører i vinter, men etter fem år med fagre ord har pent lite endret seg for tekstilarbeiderne.
Riise synes det er påfallende at de som syr klær for klesgiganten mange steder jobber for luselønn, samtidig som det sitter noen på toppen og håver inn penger.
– Synes aksjonærene selv at det er til å leve med, spør hun.
H&M: Har jobbet aktivt med levelønnsstrategi
I forbindelse med en artikkel om hvorfor «made in Bangladesh» fortsatt er å finne i norske butikker seks år etter Rana Plaza-kollapsen sa Fjeld til Melk:
– H&M har et stort ansvar for å drive lønnsnivået opp i land som Bangladesh. Lønnsnivåene må imidlertid forankres hos og settes av partene i det lokale arbeidsmarkedet, gjennom rettferdige forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakeres representanter.
H&M har jobbet aktivt med en levelønnsstrategi i fem år. I 2013 definerte kleskjeden planen Fair Living Wage Roadmap. Denne skulle ta for seg de systematiske utfordringene rundt levelønn.
– Vi er takknemlige for ideer og er glade for all oppmerksomhet og engasjement knyttet til levelønn og arbeidsforhold. Vi jobber med dette hver eneste dag og jo flere vi er, jo større muskelkraft har vi for å flytte situasjonen videre i riktig retning, sier Fjeld.
– På samme tid lytter vi til eksperter innen området og arbeidet vårt er basert på hva FN og International Labour Organization (ILO) anbefaler oss å gjøre. Arbeidet vårt er også evaluert og applaudert av Ethical Trading Initiative (ETI). De har medlemmer som Den internasjonale faglige samorganisasjon (IFS), der også norske LO er medlem.
Fjeld forteller at både FN og ILO rådgir H&M rundt hva og hvordan de bør handle og hva de bør investere i. Dette for å bidra til positive endringer som vedvarer.
– Vi foreslår at Clean Clothes Campaign henvender seg direkte til FN og ILO hvis de mener at de bør jobbe ut fra en annen modell.
Hovedbilde via H&M
Les også: Hvordan kan fast fashion fortsette å gjøre suksess?
