Hopp til hovedinnhold Hopp til Søk Hopp til Sidebar
Monki og H&M satser på grønn mote - ekspertene er kritiske
Monki satser på mote for fremtiden, men ekspertene er kritiske. Foto: Monki

H&M sin Looop og Monki sin Green Machine vil forandre moten, men ekspertene er kritiske

Satser på bærekraft med hvert sitt gigantprosjekt.

Bærekraft er for alvor på agendaen for både små og store moteaktører. I bresjen går flere av de aller største, både luksusmotehus og klesgiganter som spytter inn penger og legger store ressurser i å utvikle teknologier og systemer som skal sikre en mer bærekraftig mote for fremtiden.

Men hva hjelper det dersom debatten til stadighet tåkelegges, spør ekspertene, som mener den eneste løsningen er å produsere mindre klær.

H&M er en av klesaktørene som for alvor har slått på stortromma når det kommer til et uttalt fokus på bærekraft. Og det med svært så hårete mål: H&M Group, som i tillegg til H&M omfatter Arket, & Other Stories, Weekday, Cos Monki og Afound skal bli 100 prosent sirkulære gjennom hele verdikjeden.

Nå lanserer de sin nyeste satsing Looop.

Gamle klær blir nye

Resirkuleringssystemet – i mangel på et bedre ord – er allerede på plass i en av H&M sine butikker i Drottninggatan i Stockholm som det første av sitt slag, og skal kunne gjenvinne et plagg direkte til et nytt nærmest rett foran nesa på kundene.

Bærekraft i fokus: H&M sin Looop står i butikken i Stockholm. Foto: Erik Lefvander

Klesgiganten kaller det «revolusjonerende» og «en del av en større plan» i lys av ambisjonene om å bli fullt ut sirkulære og klimapositive.

– Det er veldig spennende at kunder nå kan oppleve at gamle klær blir omgjort til nye. Vi tror at dette kan motivere enda flere til å se verdien i brukte tekstiler, sier Thea Kjendlie, Press Officer for H&M Norge til Melk & Honning.

Hun forteller at kunder i butikken i Drottninggatan per nå kan velge mellom å få gjort om sine brukte plagg til en genser, et babyteppe eller et skjerf.

– Etter hvert som vi blir bedre kjent med Looop, er planen å kunne gjøre om brukte tekstiler til enda flere ulike plagg.

Hele prosessen tar ti timer, og plaggene blir renset, strimlet til fibre og spunnet til nytt garn som deretter strikkes om. Teknologien skal ikke bruke vann, ingen kjemikalier og skal dermed ha «en betydelig mindre påvirkning på miljøet» enn når det produseres plagg fra bunnen av.

Per nå kan maskinen kun håndtere strikkede klær, men skal på sikt også kunne håndtere andre typer plagg.

Thea Kjendlie.

Til Norge?

Foreløpig er satsningen et pilotprosjekt. Kjendlie beskriver det som «en del av et langsiktig arbeid med innovasjoner» for å møte klesgruppens bærekraftsmål. Hun mener det er for tidlig å si om Looop kommer til Norge.

– Vår ambisjon er å bli sirkulære gjennom hele verdikjeden. Innen 2040 skal vi være klimapositive. For å nå disse målene må vi innovere materialer og prosesser, samtidig som vi inspirerer kundene til bruke klærne så lenge som mulig. Det er avgjørende å redusere avhengigheten av ubrukte ressurser, og Looop visualiserer for kundene hvordan gamle tekstiler har en verdi. I 2013 var vi første globale moteselskap med klesinnsamling. Looop er neste steg på reisen mot en sirkulær forretningsmodell.

Looop er muliggjort av non-profit H&M Foundation, sammen med forskningspartner HKRITA (The Hong Kong Research Institute of Textiles and Apparel) og Hong Kong-baserte garnspinner Novetex Textiles. For kundene koster det en hundrelapp å prøve ut resirkuleringssystemet.

– Er Looop fremtidens mote?

– Looop er i hvert fall en del av reisen mot fremtidens mote! Vi utforsker stadig ny teknologi og innovasjoner for å endre moteindustrien. Vi jobber med å gå fra en lineær forretningsmodell til en sirkulær, hvor ingenting går til spille. Det er avgjørende å redusere avhengigheten av ubrukte ressurser for å lykkes, og Looop er ett skritt på veien. Her ønsker vi å visualisere for kunder hvordan gamle tekstiler har en verdi. Sammen med våre kunder kan vi oppnå reelle endringer og endre bransjen vår for fremtiden.

Looop skal kunne gjøre gamle plagg til nye. Bærekraftig? Nei, mener ekspertene. Foto: Erik Lefvander
Prosessen tar ti timer, og plaggene blir renset, strimlet til fibre og spunnet til nytt garn som deretter strikkes om. Foto: Erik Lefvander

Monki med storsatsing på bærekraft

Også H&M Group-eide Monki kommer i disse dager på banen med et gigantinitativ med fokus på bærekraft.

Green Machine skal være den første hydrotermiske maskinen i sitt slag som kan skille og gjenbruke blandinger av bomull og polyester til nye fibre og cellulosepulver.

Prosessen omtales som innovativ fordi den ikke bare kan skille blandende tekstiler. Men også fordi den skal være så skånsom at den ikke medfører fiberskader eller tap av kvalitet. Maskinen skal kunne skille blandede tekstiler kun ved bruk av varme, vann og mindre enn 5 prosent nedbrytbare grønne kjemikaler.

Satser på bærekraft: Monki har laget sin første kolleksjon ved hjelp av Green Machine. Foto: Monki

Som H&Ms Looop er Green Machine er et resultat av forskningssamarbeid mellom non-profit H&M Foundation, HKRITA (The Hong Kong Research Institute of Textiles and Apparel) og en av Monkis hovedleverandører.

– Tekstilblandinger er den vanligste typen tekstiler innenfor mote, men også i verden generelt. Bare ta en titt på merkelappene på klærne dine, og du vil se at de aller fleste plagg er en blanding av ulike fibre. Disse er vanskelige å resirkulere fordi man må skille de ulike materialene som er blandet i tråden og i garnet fra hverandre, sier Erik Bang, Innovation Lead ved H&M Foundation til Melk & Honning.

Han forklarer at maskinen fungerer litt på samme måte som en trykkoker. En såkalt hydrotermisk metode som bruker varme, vann, trykk og et nedbrytbart grønt kjemikalie som skiller fibrene slik at de kan gjenvinnes.

– Det som gjør systemet unikt er at det ikke blir noe kvalitetstap på polyesteren. Vi trekker det ut som fiber, og kan spinne det direkte inn i nytt garn, forklarer han.

– Systemet er lukket, og vi gjenvinner vannet, varmen og det grønne kjemikaliet. Maskinen er utviklet med intensjon om å ikke skape et nytt problem, men å være en løsning.

Erik Bang. Foto: Mattias Bardå

– Vil ikke resirkulert polyester resultere i mer polyester og tilhørende mikroplast – altså mer klær i dårlige kvaliteter. Er det bærekraftig?

– Det stemmer at polyester ikke er et ideelt fiber, men det er ikke bomull eller andre fibre heller. De har alle sine ulemper. Det er heller ikke noe realistisk alternativ til polyester i dag. Og nesten 60 prosent av alt tekstilfiber i verden er nettop polyester. Det er ikke nok land eller vann til å erstatte det med bomull. Derfor tror vi polyester vil forbli i all overskuelig fremtid. Inntil vi har et bedre alternativ må vi resirkulere den for å lindre større planetariske smertepunkter. Det er viktig å fremdeles forlenge levetiden til alle klærne først, gi de videre, gifte, selge, reparere og så videre. Vi vil ikke at Green Machine skal resirkulere plagg som er helt fine, men at det skal være en slags siste utvei for tekstiler i slutten av livet.

Monki vil ha fokus på bærekraft, og tar i bruk Green Machine som den første kleskjeden i verden. Foto: Monki

Vil oppskalere

Monki er den første kleskjeden i verden som nå tar i bruk teknologien. Den første kolleksjonen skapt med Green Machine er nylig lansert i butikk, og målet er å oppskalere produksjonen i løpet av høsten 2021, sier Jenny Fagerlin, bærekraftansvarlig ved Monki til Melk & Honning.

– Som et motemerke må vi gjøre vår del når det kommer til å lukke gapet. Med vidåpne øyne vil Monki gå inn i dette klima-tiåret som en del av løsningen. Hvis vi kan forlenge livet til produktene våre så lenge som mulig og øke bruken av jomfrukilder, er det et stort steg i riktig retning.

– Hva tenker du om at store aktører, slik som dere selv, nå forsøker å løse problemet dere selv en stor del av?

– Det vil ikke være noen industri hvis den ikke forvandles til en bærekraftig en. Hvis du ikke driver en bedrift som er bærekraftig over tid, vil du til slutt ikke forbli. Jeg tror vi nå vil se selskaper som fyller ulike og meningsfulle formål i samfunnet, og jeg tror at privat sektor er en del av det å drive positive endringer for både planeten og samfunnet.

Jenny Fagerlin.

– Vi kan absolutt ikke velge å IKKE resirkulere fordi det er overproduksjon eller overforbruker

For ekspertene er skeptiske. Ikke bare for bukken og havresekken-problematikken: at klesgigantene som i stor grad bidrar til problemet er de som nå også skal løse det – men også fordi de mener det tåkelegger den faktiske debatten og den eneste løsningen: Det må produseres mindre klær.

Det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre, mener Fagerlin. Hun mener vi trenger flere løsninger når det kommer til bærekraft.

– Resirkulering er et teknologisk sprang. Forbruk er relatert til sprang i atferd og forretningsmodeller – vi trenger de også. Og vi kan absolutt ikke velge å IKKE resirkulere fordi det er overproduksjon eller overforbruker, mener hun.

Hun mener vi nå må ta skritt inn i det ukjente med et mål om å endre hvordan vi jobber i dag, og viser til endringsteoriens tre blokker som må innoveres og utføres.

– Produsere det vi selger – zero waste, forlenge levetiden til produkter og stenge gapet gjennom resirkulering, oppsirkulering og nyskapende design.

Eksperter: – Mange ubesvarte spørsmål

Ingun Grimstad Klepp, seniorforsker Forbrukerforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet og Tone Skårdal Tobiasson, redaktør, journalist og forfatter mener verken H&Ms Looop eller Monkis Green Machine er en del av løsningen når det kommer til bærekraft.

De mener det er påfallende at H&M bruker en kjent teknologi som mekanisk resirkulering og en «whole-garment»- strikkemaskin og later som om det er noe helt nytt og revolusjonerende.

– Det interessante her er at de lager en veldig lokal sammensmelting av disse to under samme tak, som et slags lekekjøkken. Og så skal vi få vårt eget, nye produkt laget av noe gammelt. Med «litt» nye fibre – uten at det spesifiseres hvor mye.

Det er mange ubesvarte spørsmål, mener de to.

– Hva slags krav er det til fibrene de mekanisk skal resirkulere, hva vet de om kjemikalieinnholdet i disse, hva slags rester er det fra den tidligere produksjonen i produktets forrige liv? At det ikke brukes kjemikalier i denne prosessen er én ting (gjør det virkelig ikke det?), men med tanke på gamle synder: Har de egentlig full oversikt over dette i tekstilene de skal resirkulere til nye?

Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson. Foto: privat

«Ulv, ulv» om bærekraft

Heller ikke Monkis Green Machine har de troen på.

– Nå har bransjen ropt »ulv, ulv» i flere år om at dette ligger bare rett rundt hjørnet, denne drømmen om evighetsmaskinen. Og nå kan de altså få til dette som bransjen hele tiden har hatt en våt drøm om, å skille polyester og bomull. Men vet de at de materialene som legges inn i systemet kun inneholder disse to fibrene og ikke elastan eller annet i miksen? Det er også tydelig at det kun er polyesteren i miksen de skal utnytte. Det betyr at de egentlig kun produserer resirkulert polyester. Dette i en verden som allerede drukner i polyester, også resirkulert råvare. Og er det slik at den da igjen kan resirkuleres i et evig kretsløp? Så vidt vi vet, er ikke det mulig. Så vi antar at denne prosessen skjer én gang.

Verken Klepp eller Tobiasson er overbevist om at klesaktørene har tatt inn over seg det grunnleggende systemskiftet som må til.

–  Det handler om at de må produsere langt færre og langt bedre produkter, at vi må bruke de lenger og bedre og vende oss bort fra plastprodukter som skaper så enorme problemer. Så lenge de bruker Higg Index’ riv ruskende gale datagrunnlag for å gjøre «en forskjell», så løser de ikke de grunnleggende systemfeilene.

– Hvis du ligger på bakken, og ser rett på en fyrstikkeske, så kan store og ukjente problemer gjemme seg bak fyrstikkesken du ikke evner å få øye på. Det virker som de har satt opp den lille fyrstikkesken i håp om at vi ikke skal se alt det bakenforliggende.

– Dere har tidligere uttalt at den eneste løsningen er at det produseres mindre klær. Er dette egentlig et reelt alternativ for klesgigantene? Vil ikke det være deres død? Er «the next best thing» at de forsøker å utvikle og bruke innovative materialer og prosesser samt påvirker kundene til å bruke plaggene sine lenger? 

– Vi er inne i en spiral der racet mot billigst også forutsetter økende volum for å sikre lønnsomhet med små marginer. Denne skrustikken som stadig strammes til er ikke bare katastrofal for miljøet (og har ødelagt for produksjonen av gode klær), den ødelegger også hele industrien. Ting kan ikke bli stadig billigere i all evighet. Endring er alltid smertefullt for noen. Men når makt og penger flyttes fra noen svært store kan det bli plass til flere små. Når volumene går ned kan vi også betale mer for det som varer mye lenger.

Les også: Håper norsk pop-up skal redde julehandelen

Siste saker

Mest lest nå
Les mer