TV 2-profil tar Sophie Elise i forsvar.

Når Press, som besitter massiv moralsk makt, låser et enkelt individ i gapestokken, blir det ubehagelig å være tilskuer, skriver tv-regissør, produsent og programleder Janne Amble.

Dette innlegget ble først publisert på Facebook, og er gjengitt med tillatelse.

Redd Barnas ungdomsgruppe Press delte i år ut sin Gullbarbie til Sophie Elise. Hun er ifølge «dagens unge» den som får norsk ungdom til å føle seg verst. Dette høstet stor applaus hos mange, og norsk presse har selvfølgelig fulgt saken flittig. Hadde Brandy Melville vunnet prisen så hadde saken vært over innen lunsj.

Press fremholder at dette ikke handler om Sophie Elise som person, og er tydelige på at de kritiserer AS-et. De sier at hun har så mye makt og innflytelse på ungdom at hun må tåle kritikken. Jeg personlig har alltid hatt sansen for Gullbarbie-prisen fordi den sparker oppover. Det er en frekk gimmik som, for et øyeblikk, snur opp-ned på rollene, og ungdom får makten til å stemple mottageren som «en kynisk bedrift uten moral». Mottakeren må også implisitt ta ansvar for at mange unge har psykiske problemer.

Men da gårsdagens pris ble delt ut mistet jeg sympatien med prosjektet. Delvis fordi Sophie Elise er en kollega i TV2, men også fordi jeg tror Press har tatt for lett på dette.

Press underspiller at Sophie Elise representerer noen av de mest populære strømningene blant unge i Norge. De 14 000 som har stemt på denne prisen er en liten brøkdel opp mot de som følger Sophie Elise. Vi lever i et kapitalistisk samfunn og Sophie Elise AS selger et produkt som folk vil ha. Produktet består av kropp og sex, i kombinasjon med engasjement for dyr, klima og litteratur. Og ikke minst åpenhet rundt personlige svakheter og problemer. At hun lykkes, gir et godt bilde på vår samtid. Norge i 2021 er en kombinasjon av alle disse tingene, på godt og vondt. Det hadde vært realt om Press hadde anerkjent denne kompleksiteten, og ikke forenklet bildet til at hun bare burde lytte til hva Press mener er innafor – så er alt i orden.

Jeg er selvfølgelig enig i at Sophie Elise må tåle kritikk og debatt, og det gjør hun til gangs. Men bedriftens produkt denne gangen er ett et menneske, som aldri vil være frakoblet følelser.

Når Press, som besitter massiv moralsk makt, låser et enkelt individ i gapestokken, blir det ubehagelig å være tilskuer. Ikke fordi det er Sophie Elise, men fordi det blir «alle mot en».

Å gjenta at dette ikke er personlig forandrer ikke på at det oppleves personlig. Det betyr ikke at man ikke kan kritisere, men som organisasjon må Press se sin rolle, og stå inne for den totale belastningen man påfører med en slik pris. Har Press i det hele tatt vurdert dette? Undersøkt om belastningen totalt sett kan bli for stor? I år er det ingen kommunikasjonsrådgiver eller produktutvikler som kan skamme seg, lukke døren, snakke ut med kolleger og dra hjem fra jobb. Jeg håper Press, og deres støttespillere, gjør slike vurderinger neste gang man jakter i flokk og går etter enkeltindivider. Konsekvensen på sikt er at dere påfører folk skade – og prisen vil miste sympati hos tilskuerne. Det følger et ansvar når man forvalter makt.

Sophie Elise er effektiv å kritisere fordi hun har suksess og er et symbol på det «vi» syns er politisk ukorrekt. Dette er kjente mekanismer, og Press har lykkes med å få frem sitt budskap denne gangen. Men også moralens voktere, med all sin legitimitet, må forholde seg til at verden ikke er svart/ hvitt og at målet ikke alltid helliger middelet.

For ordens skyld: Janne Amble er aktuell som programleder i TV 2-serien Norge bak fasaden. Sophie Elise Isachsen er tilbake i Bloggerne.