– Kjempediskriminerende, mener Norges Handikapforbunds Ungdom.

Mangfold og inkludering er på agendaen i motebransjen. Men funksjonshemninger virker å være en glemt faktor i mangfoldsdebatten.

Nå opplever små bedrifter at Facebook avviser klesannonser for funksjonshemmede.

Tidligere i år postet det amerikanske klesmerket Mighty Well, som lager antrekk og tilbehør for funksjonshemmede, en annonse på Facebook. Annonsen viste en grå hettegenser med teksten «Jeg er immunkompromittert» på. Annonsen ble avvist for å «promotere medisinske produkter og tjenester inkludert medisinsk utstyr».

I et annet tilfelle ble to annonser med det samme antrekket forsøkt publisert på Facebook. Den ene viste en oppreist dame, mens den andre viste en dame med det samme antrekket i en rullestol. Sistnevnte ble avvist.

Hvorfor avviser Facebook annonser med funksjonshemmede, spør The New York Times

– Det er jo ganske vilt egentlig og kjempediskriminerende, sier Marianne Knudsen, leder i Norges Handikapforbunds Ungdom til Melk & Honning.

– Dette handler om stereotypier og skadelige holdninger. Funksjonshemmede blir de-humanisert på mange måter. Man blir sett på som passive brukere eller objekter fremfor mennesker som er en del av og er med på å forme et samfunn. Det gjenspeiles også i dette tilfellet – at man er noe annet, og det er man jo ikke i det hele tatt!

I Norge utgjør funksjonshemmede 15 prosent av befolkningen. Knudsen mener det ikke gjenspeiles i representasjonen i samfunnet for øvrig.

– Verken når det kommer til reklame, film og tv. Det er også veldig sjeldent at vi ser for eksempel klesbutikker og kleskjeder med funksjonshemmede som modeller, selv om det finnes noen unntak.

I fjor høst lanserte den svenske kleskjeden Gina Tricot en jeanskolleksjon designet for og av rullestolbrukere. Samme høst skrev den svarte transmodellen Aaron Philip som sitter i rullestol historie som ansikt utad for det italienske luksusmotehuset Moschino.

– Men det at Facebook, som har så stor makt og påvirkning, har så skadelige algoritmer er jo helt i feil retning. Det er jo absolutt ikke sånn man oppnår likestilling på noen som helst måte. Det ser vi på som en stor bekymring. 

Knudsen mener ableism for all del må unngås.

– Det kan jo ses litt på samme måte som rasisme og sexisme. Der kjernen er tanken om at enkelte funksjoner eller kropper er overlegne andre. Det vises jo veldig tydelig her. Det er kjempeviktig at det skrives om. For man vet jo ikke at det skjer. Hadde det vært en annen minoritet, så hadde det garantert vært overalt. Men funksjonshemmede som en minoritet blir ofte glemt.

– Det er veldig diskriminerende å utelate en så stor minoritet fra samfunnet vi lever i. Det er som om man ikke eksisterer, fordi man ikke får lov til å ta del i for eksempel reklamer. Sånn sett bygger det opp under stereotypiene som er skadeliggjørende, mener hun.

Knudsen tror de handler om at funksjonshemmede som minoritet lett blir usynlig og glemt. Her mener hun blant annet media spiller en viktig rolle.

– Store selskaper som Facebook og TikTok blir ikke ansvarliggjort, og det sier jo litt om hvor kort vi har kommet i funksjonshemmedes likestillingskamp. Når det skrives så lite om, og det er så lite oppmerksomhet rundt det, så får det jo heller ingen konsekvenser. Da kan jo store selskaper bare fortsette og fortsette. Funksjonshemmede som minoritet er avhengig av å få media og flere på laget for å kunne synliggjøre den systematiske diskrimineringen som man opplever. 

Arne Krokan er sosiale medier-ekspert ved NTNU og har spesialisert seg på blant annet kunstig intelligens. Han sier til Melk & Honning at det er uakseptabelt at Facebook avviser annonser med funksjonshemmede.

– Jeg tenker at rent etisk så er det helt på trynet. Det er helt utenfor hva som er akseptabelt, sier han til Melk & Honning.

– Hva tror du er årsaken til at algoritmene til Facebook ikke klarer å skille mellom annonser for funksjonshemmede og brudd på retningslinjene?

– Det kan jo ha noe å gjøre med at det er en samvariasjon mellom to fenomen som ikke burde vært koblet sammen. For eksempel at funksjonshemmet ofte brukes i sammenheng med medikamenter eller hjelpemidler. Det som blir borte her er assosiasjonen til klær og at det er det som er hovedkategorien. Hvis man tenker seg at algoritmene flagger det fordi det er funksjonshemmede, så kan det være en mulig forklaring her. Men hva den tekniske forklaringen egentlig er vet jeg ikke.

Krokan forteller at han tror det er sannsynlig at de samme algoritmene er gjeldene også i Norge, men at det er vanskelig å vite sikkert.

– Til å begynne med var disse algoritmene basert på teorier om sosiale nettverk. Sosiale medier er en måte å iscenesette sosiale nettverk på. Det man tar hensyn til da er jo ikke bare hva du selv gjør, men hva dine venner gjør, hva dine venners venner gjør, og venners venners venner gjør. Hvis man skal vite noe om den rent praktiske forskjellen mellom land må man rett og slett gjøre eksperimenter. Uansett vil resultatene bli forskjellige i forskjellige land, fordi det er kontekst som teller her. Det som for eksempel blir borte fra min feed kan være noe annet enn det som blir borte fra din.

Han tror Facebook vil ha en objektiv interesse av å rette denne «feilen».

– Facebook er avhengig av tillit til både brukere og annonsører. Hvis man ikke har tillit til dem så mister de både trafikk og penger.

Melk & Honning har forsøkt å kontakte Facebook Norge for en kommentar, men foreløpig uten hell.

Les også: Bruker modeller i rullestol, med krykker og insulinpumpe