– Når folk tisker og hvisker bak ryggen din, skal du virkelig ha en god dag for å takle det, forteller norsk influencer til Melk.
Det har kokt rundt kropp og klær i kommentarfeltet på sosiale medier de siste ukene. Mange har fått med seg NRK-saken om Maria som ble bortvist fra Cafe Nero på Trysil, for såkalt upassende antrekk. Til tross for at hun observerte andre gjester iført sykkelshorts eller treningstøy på restauranten, mente de ansatte at hennes korte topp og shorts var utenfor deres kleskode.
Daglig leder for stedet, Anne Marit Myhre, skal ha forsvart seg med at hun mente Maria var iført noe som så ut som en bikinitopp. Hun avviser påstanden at det handlet om hennes utseende eller kropp.
For Maria var likevel helgeturen til Trysil ødelagt grunnet hele opptrinnet, forteller hun til NRK.
Saken som ble delt via NRKs nettsider og sosiale medier, ble etter hvert tatt ned. Dette var grunnet massive mengder hets som gikk på Marias utseende.
Slike hendelser er dessverre ikke enestående. Per i dag er det nemlig ikke uvanlig med diskriminering på bakgrunn av kroppsstørrelse.
Irene Kingswick generalsekretær i Rådgivning Om Spiseforstyrrelser mener at kroppsbildet fortsatt er for entydig. Dette skaper en sårbarhet for de som allerede sliter med vonde følelser rundt mat og kropp.
– Vi lever i et samfunn der kropp og utseende dessverre vektlegges i alt for stor grad.
ROS har fra 2020 til 2021 opplevd en økning i antall henvendelser fra barn og unge under 18 år på i overkant av 100 prosent . Og antallet rådgivninger gitt på chat, mobil eller e-post i det samme tidsrommet har økt med 68 prosent.
Mari-Mette Graff, leder i Landsforeningen for Overvektige forteller at vonde opplevelser setter spor.
– Når du jevnt og trutt får høre at du er feil, stygg, ikke har noen verdi og at alle problemer i livet ditt er din egen skyld; Ja, da er veien kort inn i skam.
Hun forteller til Melk & Honning at stigmaet rundt kropp og vekt fører til diskriminering på mange plan og at det er samfunnsstrukturelt problem.
– Diskriminering som blir stående uimotsagt bidrar til legitimering av forskjellsbehandling av en gruppe mennesker.
– Når vi baserer enkeltmenneskets verdi ut fra ytre ting og samtidig tillegger dem egenskaper, mister vi fort menneskeverdet av syne.
Les også: Slik kler kjendisene seg i sommer
Mangfoldsdebatten er trendy
Kingswick opplever likevel at det er en viss fremgang i aksepten av ulike størrelser innen motebransjen. Og at noen aktører har endret budskapet. Men at det er et langt stykke igjen til full aksept, uansett størrelse.
– Enkelte merker og kjeder har virkelig forbedret seg. På den annen side, er det langt vanskeligere om ikke umulig å finne noe som passer en større kropp, dersom du ønsker å finne klær utenfor de store kjedene.
Carina Elisabeth Carlsen, kroppsaktivist, foredragsholder og samfunnskritiker, er enig at stigmatiseringen rundt kropp, størrelser og mote er usunt.
Hun mener likevel at mye av debatten rundt diskriminering i dag er for lettvint.
– Markedsindustrien har kastet seg på mangfoldsdebatten, men jeg opplever at de gjør det fordi det er trendy.
– Ved å fokuser på en ny type kropp ekskluderes andre type kropper. Dermed strekker de seg fortsatt ikke lengre enn de må.
Influenceren mener at selv om dagens lettkledde mote i teorien er for alle, så er det annerledes i praksis. Shorts, bikini og crop tops er ikke en selvfølge om du har en større kroppsfasong.
– Mange av mine følgere forteller om hvor lang og vanskelig prosess det har vært å skulle bruke slike plagg.
– Du trenger ikke være tjukk for å kjenne på de følelsene. Men normen er så satt at dersom du faller utenfor, er det vanskelig å bryte den.
Hun sier at trendene og lettkledd mote i seg selv ikke er problemet, men at det er folks holdninger som gjør det vanskelig.
– Når folk tisker og hvisker bak ryggen din, eller om du som Maria får så sterke reaksjoner på valg av antrekk – ja, da skal du virkelig ha en god dag for å takle det.
Er mote for alle?
Den lettkledde moten herjer motebildet for øyeblikket. Samtlige it-girls verden over har kastet seg på den avslørende trenden.
Irene Kingswick mener at det generelt må være opp til det enkelte spisested å sette grenser for hva som er et OK antrekk hos dem.
Hun påpeker likevel at det finnes mange måter å kommunisere det budskapet på.
– Jeg forstår også at noen spisesteder ønsker en litt mer restriktiv kleskode på kveldstid. Men dette bør være opplyst på egne hjemmesider og selvsagt være noe som gjelder for alle gjester, påpeker hun.
Carlsen på sin side mener at tiden er moden for en generell holdningsendring. Influencere, motebransjen og motemagasiner må ta sin del av ansvaret for det de fronter – lettkledd eller ei.
– Ofte roser bransjen seg selv når de er inkluderende, skaper overskrifter, også videre. Da viser vi tydelig at det er «utskuddene» som får sine 15 minutter.
– Tenk om vi ble oppdratt fra vi var små at klær var for alle. Og at vi så modeller i alle former, kjønn, funksjonsvariasjoner og fasonger. Da hadde vi også lært at mote er for alle.
En helhetlig holdningsendring må på plass påpeker Mari-Mette Graff i LFO.
– Det er all grunn til å være bekymret. Det er forbudt med diskriminering i Norge, men likevel skjer det.
Les også: Tinashe Williamson: Dette er mitt beste beauty hack
