Det overraskende samarbeidet har gått helt under radaren.
Holzweiler er ikke av typen som sier nei til et godt designsamarbeid. Det norske it-merket har tidligere teamet opp med en møbeldesigner, artisten Emilie Nicolas, et internasjonalt motenettsted, en poet og en Køben-basert kultbutikk.
Et samarbeid som imidlertid har gått under radaren hos de fleste, er det med Fru Lyng i Oslo, som i 1992 overtok Oslobunaden med alle dens rettigheter. Sammen har de laget nye skjerf og sjal til bunaden, kjent for sin originale, karakteristiske lyseblå farge.
– Vi hadde et ønske om å ha bunadsskjerf og sjal designet spesielt for Oslobunaden. For oss var det naturlig å rette denne forespørselen til Holzweiler som er et norsk merke, og ikke minst fordi de er kjent for sine flotte skjerf av god kvalitet, sier Gry Helen Eriksen hos Fru Lyng til Melk & Honning.
Hun forteller at de har tatt utgangspunkt i fargene på bunadene og blomstene, og broderiet på bunaden som de har latt gå igjen i skjerfet og sjalet. Resultatet er to ulike sjal i ull og silke, og et silketørkle. Alle dekorert med små blomster.
– Samarbeidet med Oslobunaden er vi stolte av. Det har vært fantastisk å være med på og lage nye design for tilbehøret til Oslos nasjonaldrakt. Vårt designteam arbeidet ut fra sentrale objekter og farger i drakten, og blomsterprakten ble viktig å formidle på en diskret måte på de nye skjerfene, sier Gro Holzweiler, Production Manager i Holzweiler til Melk.
– Med tanke på det norske klimaet valgte vi både stoffer i ull- og silkekombinasjoner og 100 prosent silke til skjerfene. De minste skjerfene passer til dame og herredrakten. Alle skjerfene kan også brukes i kombinasjon med andre antrekk, noe som var et ønske fra Oslobunaden.
Populær bunad
Frem til 1947 hadde ikke Oslo egen bunad. Men i anledning Steen & Strøm sitt 150-års jubileum, fikk hovedstaden endelig sin egen damedrakt. Den skulle komponeres fritt og ikke bygge på gamle bunadstradisjoner.
Avdelingsleder for broderiavdelingen på Steen & Strøm, Harriet Henriksen, komponerte draktens fasong, mens Ingeborg Solum tegnet broderimønsteret. Det var inspirert av Oslomarkas høysommerblomster, mens byens skytsengel St.Hallvard fikk være dekor på vesken. I 2013 fikk Oslobunaden en mørkeblå utgave også.
– Er det egentlig greit å oppdatere en bunad med nye versjoner og vrier?
– Ja, det synes vi. Bunaden er stadig under utvikling og følger samfunnet ellers. Vi ser at kunder ønsker å ha sitt lille personlige preg på bunaden. Det er derfor også mye tilbehør å velge til Oslobunaden, sier Eriksen hos Fru Lyng.
Hun forteller at de selger rundt 3-4000 Oslobunader i året, og ser også en økning på herrebunaden.
– Oslobunaden har de siste årene blitt veldig populær, både den lyseblå og den mørkeblå. Mange har fått øynene opp for den flotte bunaden med sitt nydelige broderingsmønster, inspirert av Oslomarkens markblomster.
Oslobunaden på utstilling
Hovedvinduet til Steen & Strøm er i forbindelse med årets 17. mai-feiring viet til nettopp Oslobunaden. Her kan man se bunaden til både dame, herre og barn, og på en av dukkene henger faktisk den andre Oslobunaden som ble laget for mer enn 70 år siden.
– Steen & Strøm har tradisjon for å være byens møtested og inspirasjonskilde til trender og livsstil helt siden stormagasinet åpnet dørene i 1797. Dette er en tradisjon vi ønsker å ivareta. Våre vindusutstillinger har vært en viktig del av dette, og har bidratt til å trekke både store og små til byen. Når vi nå står ovenfor en litt annerledes 17. mai, ville vi gjøre noe ekstra for å bidra til nasjonalfølelsen, sier Kaia Kongsli ved Steen & Strøm til Melk & Honning.
– Når man leser historien til Steen & Strøm og forstår hvor mye som faktisk ble produsert her av både møbler og klær, så er det kanskje ikke så overraskende at det var til magasinets 150-års jubileum at Oslo Drakten, nå Oslobunaden, ble laget i 1947.
Les også: Ny norsk nettbutikk samler eksklusive skandinaviske smykker