Hver dag blir vi utsatt for flere tusen bilder. Enten det er fra motemagasiner, reklameplakater eller når man scroller nedover Instagram-feeden. Men hvor ekte er egentlig disse glansbildene av virkeligheten?

Moteindustrien har så og si siden begynnelsen blitt kritisert for å bidra til urealistiske skjønnhetsidealer. Selv om hva som blir sett på som vakkert forandrer seg i takt med samfunnet, har de ofte én ting til felles – de er vanskelig å oppnå. Noen ganger bortimot umulig.

Dagen da Photoshop landet i folks datamaskin på slutten av 80-tallet ble det enda enklere for bransjen å prosjektere den «ideale» kvinnen. Moteindustrien har siden den gang «fikset på småting», som å gjøre lårene litt slankere, midjen litt smalere, beinene litt lengre, puppene litt fastere og huden litt mer plettfri.

Når til og med Kendrick Lamar dedikerer noen strofer i låten sin for å si at han er lei Photoshop, er det kanskje på tide å ta et par skritt tilbake?

Skjermdump fra Kendrick Lamar – Humble

– Vi vil ikke serverer leserne våre noe bullshit

Man kan nevne i fleng eksempler på kjendiser som føler de har blitt redigert til de ugjenkjennelige på forsider. For noen år siden gikk for eksempel Lena Dunham hardt ut mot Vogue for å retusjere samtlige bilder både på cover og inne i det anerkjente magasinet.

Norske Det Nye har gått bort i fra all retusjering av bildene sine. Redaktør Karine Thyness mener at det ikke er behov for det.

– Med så mye innhold som i dag er redigert og usant, vil vi være tydelige på at vi ikke serverer leserne våre noe bullshit. 

Det Nye har vært en pionér innen det å ta avstand fra retusjering i motepressen. De har lenge merket alle redigerte bilder på trykk, og de har aldri endret på kroppsfasong eller ansiktstrekk. Etterarbeidet av bilder har blitt begrenset til å for eksempel dempe rødfargen på kvisen til et intervjuobjekt.

– Men for at leserne våre skal være helt trygge på at det de ser i magasinet vårt er sant, så ble det bestemt at det beste og tydeligste grepet var å slutte med all retusjering, forklarer Thyness.

Hun mener dog at man ikke skal bikke over til det hysterisk, i og med at retusjering også kan forsterke fantastiske fotografier og det kunsteriske uttrykket.

– Det er bare så synd at så mange bruker det til å lage dukkefjes og struttepupper som ikke finnes, og som mottaker er det kjedelig å hele tiden sitte med følelsen av at så mye i feeden vår bare er illusjoner.

Redaktøren forteller at de har fått positiv tilbakemelding fra leserne sine.

– Leserne våre satte veldig pris på tiltaket med å merke retusjerte bilder, og er tydelige på at de er lei av alle de perfekte bildene og historiene fra menneskene, mediene og merkevarene de eksponeres for hver dag. Og nå som selv bestemødrene våre retusjerer bort rynkene sine på profilbildet sitt, så er det mer interessant for oss å gå mot det mer upolerte.

Et skritt i riktig retning?

I et forsøk for å bekjempe bransjens tendens til å fremme en retusjert virkelighet har Frankrike – en av de største motedestinasjonene i verden – satt en ny lov om at alle bilder som har blitt manipulert skal merkes tydelig.

– Moteindustrien har i en årrekke blitt kritisert for å eksponere unge for urealistiske bilder av modeller så det at Frankrike har laget en lov om at bilder som er retusjert skal merkes for å unngå å fremme urealistiske skjønnhetsidealer er et skritt i riktig retning, mener Janka Polliani, blogger og tidligere programleder i Top Model.

Hun peker på at i tillegg til merking av bildemanipulering, må også modeller i Frankrike ifølge den nye loven gjennom en medisinsk undersøkelse for å sikre at modellene har god helse og BMI over 18,5.

– Jeg tror likevel at lovene ikke har så mye å si så lenge det fortsetter å bli booket for tynne modeller av byråene og merkene. Det skal også sies at land som Spania, Italia, India og Israel har operert med samme lover om undervektige modeller siden 2006 uten at vi har sett en større innvirkning på motebildet i verden, forklarer Polliani.

Leder i Pressefotografenes Klubb, Jarle Aasland, mener at også at det ikke alltid er retusjering som er hovedproblemet.

– Som privatperson og far synes jeg det er problematisk og leit at barn og unge presenteres for urealistiske og usunne kroppsideal. Samtidig er det ikke bare retusjeringen som er problematisk: Syltynne modeller med profesjonell sminke, styling og lyssetting framstår jo som uoppnåelige forbilder også uten Photoshop, påpeker Jarle Aasland.

Kim Kardashian via Complex

– Du trenger ikke å være AD i et fashion magasin for å kunne redigere deg selv lenger

Men det er ikke bare i de etablerte mediene det skjer manipulasjon av bilder. Med et kamera konstant i hånden har dagens unge – og voksne –  bildedeling på sosiale medier som en del av hverdagen.

Den nylige britiske undersøkelsen #Statusofmind viser at Instagram er den plattformen som er mest skadelig for unge sin psyke. Studien mener at bildedelingstjenesten får jenter og kvinner til å føle at kroppene deres ikke er gode nok fordi det ofte blir brukt filtre og redigeringsprogrammer for å få dem til å se perfekte ut. Dette skaper et urealistisk bilde av kropp og skjønnhet.

Ingrid Aarseth Johannessen er medieviter og førstekonsulent ved UiB og har skrevet en avhandling om sosiale medier og selvrepresentasjon. Hun forklarer at grunnen til at Instagram er den mest skadelig blant sosiale medier har med å gjøre at appen nesten utelukkende består av bilder og videoer, mens andre sosiale medier, som Facebook, inneholder flere komponenter.

– En australsk studie som har forsket på sosial sammenligning på Facebook, antyder at sosiale medier som er bildebaserte muligens bidrar til mer sosial sammenligning enn de mer tekstbaserte sosiale mediene. Dette er noe rapporten fra #StatusOfMind delvis støtter, siden det er de mest bildebaserte sosiale mediene, som Instagram og Snapchat, som kommer dårligst ut i denne studien.

Guidet av en strøm av kommentarer og likes lærer man fort hva slags lys som ser best ut, hvilken side av ansiktet som er mest fotogen – og ikke minst hvilke digitale justeringer man kan gjøre. Med redigeringsprogrammer på iphone kan plutselig hvem som helst forandre på utseende som om de var en profesjonell fotograf. Man kan snurpe inn midjen, få «thigh gap», plettfri hud og Kylie-lepper.

– Jeg har inntrykk av at flere og flere retusjerer bilder av seg selv, enten det er influencere, bloggere eller «mannen i gata». Rett og slett fordi det er tilgjengelig! Du trenger ikke å være Art Director i et fashion magasin for å kunne redigere deg selv lenger, sier Janka Polliani.

Selv holder hun seg unna redigeringsprogrammer, både på sosiale medier og i andre setting.

– What you see is what you get! Det blir så klart redigert bilder med kontrast og lys, men jeg er opptatt av at jeg skal se ut som meg selv og har gitt tilbakemeldinger til merker jeg jobber med om jeg er redigert for mye. Likevel redigerer jeg på en måte meg selv, selv om photoshop ikke gjør jobben. Jeg publiserer jo ikke bilder der jeg ser for jævlig ut – om det ikke skal være et poeng med det stygge bildet, forteller Polliani.

Fail: Lindsay Lohan via Instagram

I sin studie om Instagram og selvrepresentasjon utførte Johannessen en kvalitativ undersøkelse av norske ungdommer sine vaner på sosiale medier. Hun fant ut at unge ofte hadde to brukerkontoer, en offentlig og en privat. På den private kontoen var det bare nære venner som fikk se bildene, mens på den offentlige hadde de en større følgerskare. På den offentlige kontoen redigerte de ofte bildene sine.

– På den offentlige kontoen redigerte de fleste informantene som regel bildene sine før de publiserte dem på Instagram, men de var opptatt av at bildene likevel skulle se naturlige ut og ikke «for redigerte», forklarer hun.

Johannessen forteller at den britiske rapporten #Statusofmind inneholder flere tiltak for å hindre at sosial medier går utover ungdoms trivsel og helse. Ett av dem er at bilder som er digitalt manipulert skal merkes i sosiale medier.

– Dette kan gjøre ungdom, men også andre aldersgrupper, mer bevisste på at bilder i sosiale medier ofte er manipulerte, og at det å sammenligne seg med slike bilder ikke er realistisk siden man sammenligner seg med noe som er konstruert og ikke representerer virkeligheten, avslutter Johannessen.

Les også: Støtter man slaveri ved å handle billige kjedeklær?