Ifølge Vogue – ja.
«My boyf–» – og mute.
Slik åpner Chanté Joseph sin nå virale tekst i British Vogue.
I årevis ble kvinner målt etter evnen til å finne og beholde en mann. I det Joseph kaller «Boyfriend Land» var forholdet en form for sosial valuta; et tegn på at du var vellykket, ønsket, «ferdig».
Men så kom backlashen. Nå er kjæreste-innhold det nye «ick».
Singellivet er den nye luksusen.
“Boyfriends are out of style”
På sosiale medier har kjærligheten rykket ned fra hovedrolle til birolle.
Der vi før fikk parbilder og bursdagshyllester, ser vi nå et glass over middagsbordet, en hånd på et ratt, eller bare nakken til noen som tydelig er der, men ikke skal identifiseres.
Det er ikke tilfeldig. Det er estetikk.
Å vise for mye partner er plutselig «basic». Å vise for lite er mystisk og kult.
Å ha kjæreste, men skjule det, er blitt den mest elegante måten å si: Jeg har noen, men jeg er fortsatt meg.
På TikTok og i podkaster som The Delusional Diaries snakker kvinner åpent om at kjærester føles … litt ukult.
I kommentarfeltene renner det over:
“Why does having a boyfriend feel Republican?”
“Boyfriends are out of style. They won’t come back in until they start acting right.”
Det er sagt med glimt i øyet, men også med en slags kollektiv tretthet.
I en tid preget av «heterofatalisme», troen på at menn uansett skuffer, føles det tryggere å holde avstand.
Selv kvinner med kjæreste ironiserer over menn og heteroforhold, som et slags sosialt selvforsvar.
Singelstatus som mål, ikke mellomstasjon
Der singellivet før ble sett på som en pause mellom forhold, har det nå fått aspirasjonsstatus.
På TikTok trender begreper som main character energy, self dating og romanticize your single life.
Å være alene er i følge Vogue ikke lenger et tomrom, det er et statement.
Det passer perfekt inn i samtidens hyper-individualisme, der merkevaren «meg selv» trumfer alt.
Kjærlighet er fortsatt ønsket, men den må ikke overskygge deg.
Du skal ikke miste konturen av deg selv i forelskelsen; helst skal du fremstå som enda mer eksklusiv.
Moten i monogamiens krise
Skiftet merkes også estetisk.
Det «single» uttrykket har fått sin egen look: Sterk, fri, uavhengig.
Tenk 90-talls minimalisme, «clean girl»-glød og litt «I don’t need anyone»-attitude.
Å være i forhold, derimot, forbindes plutselig med trygghet, forutsigbarhet, beige.
Som influenseren Sophie Milner fortalte Vogue: Hun mistet følgere etter å ha delt kjæresteinnhold.
«Being single gives you this ultimate freedom to say and do what you want,» sa hun.
Og hun har rett: Algoritmen liker deg bedre når du er litt utilgjengelig.
Offline boyfriend eller offline følelser?
Et nytt fenomen har dukket opp: the offline boyfriend.
Han finnes, men ikke på nettet. Ingen tagger, ingen bilder, ingen kommentarer.
Et forsøk på å beskytte privatlivet, kanskje – men også på å bevare mystikken.
I en kultur der alt deles, føles det plutselig luksuriøst å ha noe som ikke er for publikum.
Men det peker også mot en dypere usikkerhet:
Er vi redde for å bli flaue eller for å bli forlatt, og måtte slette alt sammen etterpå?
Kjærlighet uten kapital
Kanskje handler dette mindre om kjærlighet og mer om kapital; sosial, estetisk, digital.
En kjæreste var tidligere en slags sertifisering: Du ble sett som ønskelig, moden, «ferdig».
Nå er det motsatt.
Singelstatus signaliserer uavhengighet og taste level.
Det er et paradigmeskifte, nesten som et moteskifte.
Det som var «in» i fjor, føles plutselig pinlig i år. Og akkurat nå?
Romantikk er ute. Autonomi er inn. Men kanskje er det også litt trist?
For som Chanté Joseph skriver i Vogue:
«Obviously there’s no shame in falling in love. But there’s also no shame in trying and failing to find it – or not trying at all.»
Kanskje handler det ikke om at vi skammer oss over kjærligheten,
men om at vi endelig krever å eie historien selv.
Kjærlighet er fortsatt chic; bare ikke når den blir en merkevare.