Romantiske kjoler i rokokkosalen på Grand Hotel, performancekunst mellom ølglassene på Café Sara og norsk ull i Stensparken. Oslo Runway rundet av sitt offisielle program på akkurat den måten vi håpet på.
Etter tre dager med visninger, presentasjoner, overraskelser og norsk mote på sitt beste, var onsdag den siste dagen av Oslo Runways offisielle program.
Og dersom de foregående dagene hadde bevist én ting, var det at Oslo Runway har vokst ut av den tradisjonelle catwalken.
Den siste dagen tok oss fra morgensol og elegante silhuetter til noen av byens mest ikoniske lokasjoner, og viste samtidig hvor forskjellig norsk mote kan se ut akkurat nå.
Her er øyeblikkene vi tar med oss fra den siste offisielle dagen.AKS LABEL startet dagen som nykronet vinner
Det er ikke hver dag man går inn i en motevisning som helt fersk vinner av «Brand of the Year».
Bare dagen i forveien kunne AKS LABEL nemlig feire at merket hadde sikret seg Oslo Runways Tribute Award: Brand of the Year 2026, en pris som tidligere har gått til navn som Livid, Tom Wood, Envelope1976, Norwegian Rain og Pearl Octopuss.y.
Dermed lå det allerede en viss forventning i luften da AKS LABEL viste sin nyeste kolleksjon i den myke morgensolen. Merket, grunnlagt av Christian Aks og Anita Søberg, har de siste årene etablert et tydelig univers bygget rundt feminine silhuetter, gjennomarbeidede detaljer og plagg som balanserer det romantiske med det moderne.
At nettopp AKS LABEL skulle åpne denne dagen føltes derfor ganske passende. Etter onsdagens prisutdeling var dette på mange måter merkets seiers-runde, og det ble en svært elegant en.
Romantikk på Grand Hotel
Deretter gikk turen til et av onsdagens mest storslåtte stopp. Murlong Cres hadde nemlig håndplukket Rococo Room på Grand Hotel som kulisse for sin visning. Og det vi fikk oppleve her var nesten filmatisk.
Modellene beveget seg gjennom det overdådige rommet iført romantiske kjoler som nærmest fløt gjennom lokalet. Mot de historiske omgivelsene fikk kolleksjonen en helt egen dramatikk, samtidig som det hele føltes overraskende lett.
Det var en av disse visningene hvor location og klær smeltet sammen til én helhet, og et godt eksempel på hvorfor Oslo Runways bruk av byen har blitt en så viktig del av moteuken.
Anna Ringstad gjorde Café Sara til catwalk
Så kom kanskje onsdagens mest uforutsigbare visning. På Café Sara var det nemlig vanskelig å vite helt hvor showet begynte, og hvor den vanlige onsdagen på puben sluttet.
Designer Anna Ringstad, som i år er en del av talentprogrammet Oslo Runway NEXT, hadde invitert skuespillere til å presentere kolleksjonen hennes midt blant gjestene.
De løp mellom bordene, stoppet plutselig opp for å posere, danset litt keitete alene i et hjørne eller med hverandre, mens enkelte rundt dem fortsatte å drikke som om dette var den mest naturlige ting i verden.
Og akkurat det var poenget.
Ringstads univers befinner seg et sted mellom mote, performance og kommentar til hvordan vi konstruerer identitet. I forkant av Oslo Runway fortalte designeren selv at hun hadde sett tilbake på 2010-tallet og utforsket hvordan femininitet uttrykkes forskjellig i Øst- og Vest-Europa.
Resultatet på Café Sara var forvirrende, morsomt, sjarmerende og veldig vanskelig å se bort fra.
På en uke full av storslåtte og vakre catwalks var det nesten litt befriende å oppleve noe som med vilje føltes litt ukontrollert. Live konserten tok også en brå stopp midt under showet, og vi vet enda ikke om dette var planlagt.
ESP tok moten ut i nabolaget
Fra pub gikk turen videre til Stensparken.
Her hadde Elisabeth Stray Pedersen valgt en lang utendørstrapp som catwalk for ESP, merket hun grunnla i 2015 etter å ha overtatt en historisk konfeksjonsfabrikk i Oslo med flere tiår med håndverkshistorie.
Og om det finnes ett materiale som forbindes med ESP, er det selvfølgelig ull. Denne gangen fikk de karakteristiske ullplaggene selskap av et langt mer uforutsigbart persongalleri.
En hund dukket opp. Et lite barn var med. Kunst fikk plass i visningen. Og på et tidspunkt bestemte også en lokal katt seg tilsynelatende for at Oslo Runway trengte enda én modell. Det kunne fort blitt gimmicky, men fungerte snarere som en påminnelse om hva ESP er spesielt gode på: å plassere mote inn i en faktisk hverdag.
Midt mellom trærne, naboene og livet rundt Stensparken fikk klærne eksistere utenfor den perfekte moteuken-boblen. Og derfor vi likte det så godt.
Ella&il gikk for power dressing
Fra Stensparkens avslappede nabolagsstemning gikk turen videre til Marmorsalen, hvor Ella&il skrudde opp glamouren. På catwalken fikk vi figurnære silhuetter, markerte skuldre og myke strikkeplagg, med burgunder som en av kolleksjonens tydeligste farger.
Merket, som ble startet av svigerinnene Lene Holmen-Jensen og Rikke Holmen-Jensen i 2014, er kjent for en feminin og anvendelig garderobe, men denne gangen var uttrykket skarpere.
Og åpningen kom med en liten overraskelse.
Friidrettsprofil Amalie Iuel byttet nemlig løpebanen med catwalken og åpnet visningen iført en grå, litt oversized look, mens Mobys «Porcelain» fylte rommet. En sporty cameo på en dag hvor Oslo Runway allerede hadde bevist at modeller slett ikke trenger å være de eneste som hører hjemme på catwalken.
Tre dager som viste hva norsk mote kan være
Og med det var de tre dagene med Oslo Runways offisielle program over. Årets program fortsatte riktignok med både arrangementer og aktiviteter gjennom resten av uken, men for oss markerte onsdagen slutten på tre svært innholdsrike dager med norsk mote.
Hvis vi skal sitte igjen med én ting etter årets Oslo Runway, må det være bredden.
For i løpet av bare noen timer kunne vi sitte i en rokokkosal på Grand Hotel og se romantiske kjoler gli forbi, stå mellom bordene på Café Sara mens skuespillere gjorde mote til performance, og senere befinne oss i en park mens norsk ull, barn, hunder og en tilfeldig katt tok over catwalken.
Det er her Oslo Runway er på sitt beste. Ikke når norsk mote forsøker å ligne på Paris, Milano eller København, men når Oslo får være Oslo.
Og etter tre dager med mote over hele byen er én ting sikkert: vi gleder oss allerede til neste år.