Tekstilbransjen oppfordrer til et mer bærekraftig forbruk, men er ikke det litt bukken og harvesekken?

– Ser de ikke elefanten i rommet?

Tidligere i høst ble Tekstilaksjonen arrangert for fjerde gang på rad. Aksjonen, som er et tverrfaglig samarbeid mellom konkurrenter innen norsk mote- og tekstilbransje, nye kleskonsepter, miljøorganisasjoner og tekstilgjenvinnere, startet som en dugnad for økt gjenbruk og gjenvinning av tekstilavfall. Nå ønsker initiativtakerne å nå bredere ut.

På dagsorden står derfor både egen verdikjede og et mer bærekraftig forbruk av tekstiler, og aktørene går nå sammen om et felles manifest som forplikter både bransje og forbrukere. I høst signerte alle aktørene manifestet der de forplikter seg til å ta bærekraftige valg basert på «de fem R-ene»; reduce, repair, reuse, remake og recycle , noe også forbrukerne oppfordres til å bli med på.

Men kan en av verdens mest forurensende bransjer noen gang bli grønn? Det er spørsmålene aktørene og mange med dem stiller seg.

– Et unikt bransjeinitiativ

– Jeg tenker at tekstilbransjen går fra å bidra til problemet til å bidra til løsningen. Det er ikke tvil om at det trengs store endringer i måten vi produserer og forbruker på, og alle aktører – både store og små – må søke mot å bli del av en sirkulær økonomi. At bransjen selv tar initiativ og går foran ser jeg som et veldig godt tegn på at utviklingen går i riktig retning. Bransjen har jo selv interesser i å bidra til en bærekraftig utvikling, man er jo helt avhengig av tilgang til vann og bomull for eksempel, som er under sterkt press, sier Camilla Skjelsbæk Gramstad bærekraftansvarlig i Virke til Melk & Honning.

Camilla Skjelsbæk Gramstad.

Hun mener Tekstilaksjonen er viktig fordi den samler små og store aktører, miljøorganisasjoner og andre for å løfte i fellesskap, utfordre og lære av hverandre og for å kommunisere til forbrukerne og få dem med på utviklingen.

Hva betyr det at aktørene nå har signert det felles manifestet? 

– Jeg håper det betyr at alle aktørene forplikter seg i enda større grad enn i dag til å utforske flere deler av en sirkulær økonomi. Ikke bare fokuser på resirkulering og gjenvinning av klær, men også se på andre deler av verdikjeden, som muligheter for mer bærekraftig produksjon, reparasjon og så videre.

Linda Refvik.

Kleskjeden Days Like This er en av aktørene som er med på Tekstilaksjonen. Daglig leder ved Days Like This, Linda Refvik, mener tiltaket er viktig fordi det å redusere egen miljøpåvirkning er en viktig del av samfunnsansvaret.

– Tekstilaksjonen er et unikt bransjeinitiativ som passer veldig godt inn i vårt øvrige arbeid. Det er en veldig fin plattform for å nå ut til forbruker og sette fokus på bærekraftige løsninger, sier Refvik til Melk & Honning.

– Ingen virkelig løsning

Tidligere i år stilte Melk & Honning spørsmålet om vi bruker bærekraft for å rettferdiggjøre økt forbruk. For mens bærekraft blir stadig mer trendy, er forskerne skeptiske. Er det er symptom fremfor en løsning på problemet? Bruker vi «grønn» vekst for å legitimere å kjøpe mer istedetfor å bremse opp konsumet?

Ingun Grimstad Klepp. Foto: Privat.

En av de som mener det er SIFO-forsker ved Oslo Met Ingun Grimstad Klepp. Hun sa følgende til Melk & Honning i forbindelse med artikkelen om bærekraft tidligere i år:

– Problemet er at det produserer mer klær enn vi trenger. Dette løses ikke gjennom måten vi behandler de lett brukte klærne som avfall. Overproduksjonen må ned.

Klepp mener det vi trenger er en revolusjon i motebransjen. Det må tenkes nytt – i retning slow fashion der farten på produksjon og forbruket for alvor bremses ned, sier hun. Og fast-fashion aktørene mener hun ikke spiller hovedrollen.

– De går ikke bresjen. De gjør det de burde gjort for lenge siden – ryddet litt i eget verdikjede – men de adresserer ikke hovedproblemet som er mengden som produseres og dårlig tilgang på informasjon og kvalitet for forbrukerne.

Klepp mener Tekstilaksjonen inntil i år har vært «håpløs», med fokus på resirkulering som stort sett «var skikkelig down-cycling».

– I år sa de at fokuset skulle være på redusert forbruk, men noen virkelig løsning på den utfordringen hadde de jo ikke, sier hun til Melk & Honning.

– Formålet er jo supert. Det er fint at de engasjerer seg, men likevel ikke midt i blinken.

Refvik mener på sin side at bransjen spiller en viktig rolle når det kommer til bærekraft.

– Vi opplever at vi som aktør er enormt viktige for å på en besluttsom, effektiv og troverdig måte drive holdbarhetsagendaen fremover. Og enda bedre er det når vi sammen med andre aktører som Uff, Fretex, Miljøagentene, Naturvernforbundet, Repairable og andre motebrands, kan bidra til å bevege oss i en holdbar retning.

De fem r-ene.

Elefanten i rommet

Også Noregs Husflidslag gikk ut mot Tekstilaksjonen, og i et innlegg på sine Facebook-sider skriver prosjektleder for Noregs Husflidslags arbeid med ull og materialkunnskap, Sølvi Westvang at Tekstilaksjonen først og fremst er en sjarmoffensiv.

En rekke aktører er med på Tekstilaksjonen 2018.

«Tekstilaksjonen mangler troverdighet, når dette er de samme kjedene som lanserer nye kolleksjoner hver sesong. Det ligger en motsetning her: Skal vi lykkes med å redusere forbruket, så må næringa mislykkes. Folk må kjøpe mindre».

I samme post heter det at Norges Husflidslag «selvsagt heier på alle gode krefter som vil endre på det overforbruket av tekstiler vi har i dag», men at de «tviler på om gigantene i bransjen er villig til å ofre egen fortjeneste til fordel for holdbarhet».

Det kaller de for elefanten i rommet.

«Det bransjen trenger er en helomvending, og Tekstilaksjonen underkommuniserer hva det egentlig handler om. Vi må lære oss selv å ta vare på klærne våre, og vi må prioritere kvalitet. Er klesgigantene de riktige aktørene til å lære oss dette?», avslutter de.

For er det ikke litt som bukken og havresekken at det er nettopp tekstilbransjen som oppfordrer til et mer bærekraftig forbruk?

– Alle er enige om at fremtiden er sirkulær. Da må vi produsere mer kvalitet, der produkter kan repareres, redesignes, ombrukes, reselges, og til slutt resirkuleres og gjenvinnes. Jeg tror ikke vi kommer til å slutte med å ville ha fine klær og pynte oss i fremtiden, men jeg tror vi kommer til å få et annet forhold til klærne våre.  På flere områder, for eksempel bilkjøp, ser vi at vi går fra forbruk til bruk. Kanskje dette er fremtiden for tekstilbransjen også, der vi leaser, leier, deler og låner klær, sier Skjelsbæk Gramstad i Virke. 

Hun trekker frem blant annet den norske utleietjenesten for klær Fjong som eksempel.

– Her trengs det masse innovasjon og nytenkning også fra de etablerte aktørene for å gjøre det attraktivt nok for forbrukere, samtidig som det må finnes en lønnsomhet i det for at det skal gå rundt.

Hva med forbrukerne?

Hvor mye av ansvaret ligger egentlig hos forbrukerne?

– Vi endrer ikke handlemønster over natten. Fremtiden formes i et samspill mellom forbruker og tilbyder. Vi har tro på at fremtiden ligger i å benytte seg av ny teknologi og i en felles villighet til å endre kursen, sier Refvik i Days Like This.

Hun får støtte av Skjelsbæk Gramstad i Virke som tror forbrukerne sammen med bransjen vil spille en viktig rolle.

– Forbrukerne er en nøkkelaktør, og avgjørende for omstilling til en sirkulær økonomi. Det mest miljøvennlige valget bør alltid være det smarteste.  Det må handelen legge til rette for. Tekstilaksjonen handler om å oppfordre og engasjere forbrukerne.  Jeg tror lite på bruk av pekefinger.

Les også: Er dette fremtidens tekstiler?