Street style: Hvor er mangfoldet i bildene fra gatemoten?

– Street style har blitt en del av motebransjens estetikk – for eksempel bruker store motehus og retailers det som en del av sin markedsføring, men begrepet har fått en helt ny betydning.

Mange vil si det har vært i emning lenge. Nå setter stadig flere spørsmålstegn ved street style og på hvilken måte det tegner et fullverdig bilde av nettopp gatemote- eller det det engang var. Nemlig vanlige mennesker i alle aldre, kjønn, hudfarger, fasonger og størrelser.

«Street style dreper seg selv med sitt ensidige fokus på tynne, hvite kvinner», skriver Lindsay Peoples fra The Cut i en kommentar på motenettstedet. «Denne sesongen var mangelen på mangfold i street style-bilder så åpenlys at det føltes som et slag i trynet», fortsetter hun, og viser til nettmagasinets egen dekning der det av hundrevis av bilder kun var en håndfull ikke-hvite kvinner og menn – og der mange av de samme ansiktene gikk igjen. Flere andre The Cut har snakket med er av samme oppfatning, nemlig at mangelen på mangfold i fotoreportasjene fra gaten er kritisk. De stiller også spørsmål ved selve fenomenet og hvilken betydning det egentlig har i dag.

Det er neppe noe som er betegnende kun for den internasjonale street style-scenen. For hvordan står det egentlig til her hjemme i en tid der nettopp mangfold er i fokus? Og hvem bør ta ansvar for å sikre mangfold i gatemoten?

– Noe av det første jeg la merke til som ny i influencer-gamet var at det var svært lite fokus på mangfold, forteller Nnenna Echem til Melk & Honning.

Nnenna Echem. Foto: Privat.

De siste sesongene har hun figurert på street style-bilder både her hjemme og i internasjonale motepublikasjoner.

– Jeg opplever at det for det meste er de samme menneskene som blir fotografert, og blir overrasket når jeg finner bilder av meg selv, sier hun.

Hun mener at street style fortsatt spiller en viktig rolle, men at alle må ta sin del av ansvaret når det kommer til å sikre mangfold.

– Mange av street style-fotografene er mer opptatt av å ta bilder av de de kjenner istedenfor faktisk å fokusere på på street style, sier Echem, og forsetter:

– Det er mangel på mangfold i street style – også i Norge. Motemiljøet her er lite, og derfor blir det også lett slik at det ikke er så mange med en annen hudfarge, alder eller størrelse. Det er ikke bare fotografene og magasinene som må ta ansvar – motemiljøet må rett og slett blir mer inkluderende.

– Kanskje skulle man tatt det litt tilbake til utgangspunktet?

– Nå skal jeg ikke banne i kirka, men det er ingen tvil om at street style har endret seg. Det har nok ikke samme verdi og betydning som tidligere med tanke på egenart – selv om det fortsatt er mange inspirerende personer der ute. Det er en fare for at troverdigheten svekkes dersom business tar overhånd. Når det er sagt har vel influencere aldri hatt mer makt enn nå både som påvirkere og inspirasjonskilder, sier influencer og Envelope-redaktør Celine Aagaard til Melk & Honning.

– Men kanskje skulle man tatt det litt tilbake til utgangspunktet da street style handlet mer om det som skjedde på gaten og ikke nødvendigvis var så konsentrert rundt shows? Det har blitt litt for mye ‘opplegg’ rundt det – kanskje det ville gjort det mer organisk?

Hva tenker du om mangfoldet i street style her hjemme? Har du forståelse for at mange oppfatter det som generisk? 

– Jeg skjønner at det kan oppleves som kjedelig dersom de samme menneskene går igjen på alle bildene, men det handler jo også litt om at street style nå gjerne foregår nettopp utenfor visningene. Jeg føler likevel at det er en økt interesse for unge, kreative mennesker som gjør sin egen greie både her hjemme og internasjonalt. Og med moteuker i flere byer enn de tradisjonelle motebyene får man også en litt annen type street style.

– Mangfold er alles ansvar

Motejournalist Madeleine Holth er mer skeptisk til betydningen av street style.

– Street style har blitt gørrkjedelig. I starten var det jo superattraktivt og kunne være en fin kilde for inspirasjon, men nå har det kommet til et punkt der man ser den samme looken i en lookbook – det er ikke like spennende, sier Holth til Melk & Honning.

Motejournalist Madeleine Holth er skeptisk til betydningen av street style. Foto: Martine Stenberg.

Hun tror mangelen på mangfold kommer av det hun kaller «god, gammeldags ignoranse».

– De etablerte fotografene har gjerne store navn de jobber for som for eksempel Vogue, W Magazine, ELLE og så videre, og i disse magasinene har jo mangelen på mangfold vært et tema i gud vet hvor mange år. Det er en konsekvens av magasinenes ignoranse mer enn fotografenes. Heldigvis finnes det noen som gir litt faen og som tar bilder av det de selv synes er fett, sier Holth, og viser til den London-baserte fotografen Eva Losada.

– Hun tok bilde av en gammel mann i kordfløyel i Paris denne sesongen. Han var ikke nødvendigvis der for et show, men så bare kul ut – og ble featured på Highsnobiety, forteller Holth, og fortsetter:

– Ellers ser man jo de samme reklameplakatene i lånte klær i hver eneste batch med street style-bilder. Man må tenke seg om to ganger når en moteuke i Skandinavia pågår i tre dager, og man blir tatt bilde av i åtte antrekk – da er det noe som ikke stemmer. Street style er ikke reklame, det skal være personlig stil, mener Holth.

Hun tror ikke at mangelen på mangfold skyldes et begrenset motemiljø.

– Det finnes absolutt nok av både looks og nye ansikter der ute. Personlig har jeg mer glede av å se Inti Wang i stilletter på glattisen fucking nailing it – over en jente i blomsterkjole og Balenciaga knife boots.

Hvem bør ta ansvaret for å sikre mangfold i streetstyle-bilder?

– Mangfold er alles ansvar, men det starter med en tydeligere dialog mellom redaktør og fotograf. Jeg tror også at fokuset på brands må bli mindre – jeg har ikke tall på hvor mange Loewe-vesker eller Balenciaga Triple S jeg har sett det siste året. Mer fokus på individuell stil og mindre på brands og influencers tror jeg er trikset for å skape mer mangfold, avslutter hun.

– Svaret er; ja – det er mangel på mangfold

Dialog er noe også den danske fotografen Søren Jepsen, som står bak street style-bloggen The Locals legger vekt på. Til Melk & Honning forteller han at det er oppdragsgiveren som til syvende og sist bestemmer hvilke bilder som vises.

Fotograf Søren Jepsen står blant annet bak The Locals. Foto: Privat

– Jeg vet om fotografer som sender 100 bilder, og bare 20 av disse publiseres. Den endelige avgjørelsen ligger ikke hos fotografene – all den tid de ikke fotograferer for egen nettside, sier Jespen.

Han viser til da fotografer i større grad hadde sine egne nettsider eller også blogger der de showcaset lokal stil. Det er det kanskje største skiftet i street style, mener han – men det gjør det ikke nødvendigvis mindre aktuelt.

– Street style er fortsatt veldig relevant i dag, men fokuset har endret seg. For et tiår siden, da street style først ble en greie, var ikke fenomenet knyttet til motebransjen på samme måte. Fotografene viste lokal stil på egne plattformer, ofte knyttet til en helt spesifikk by. Man gikk rundt i gatene og så etter folk som hadde sin helt egen personlige stil. Om de hadde på seg merkeklær eller ikke var helt uinteressant, sier han.

For la oss ikke glemme hvor det hele startet, nettopp på gata; fra Eugène Atget i 1890-tallets Paris, Henri Cartier-Bresson, Garry Winograne og Diane Arbus, for ikke å nevne Bill Cunninghams «On the Street»-spalte for New York Times i 1978 – alle som på hver sin måte formet street style slik vi kjenner det med utgangspunkt i helt ‘vanlige’ mennesker i helt ‘vanlige’ klær. Senere kom The Sartorialist, Jak & Jil, Street Peeper, FaceHunter og til dagens «Circus of Fashion» som New York Times’ Suzy Menkes kalte det; «Today, the people outside fashion shows are more like peacocks than crows».

Husker du Fruits? – det japanske street style-magasinet som tok pulsen på Tokyos gatemote. Det var i stor grad med på å forme begrepet street style.

– Med profesjonaliseringen av street style har dette endret seg. Med oppblomstringen av street style-blogger så bransjen verdien av bildene og leserne og forbrukerne ble inspirert av å se ‘ekte mennesker’ ha på seg kule klær i ‘virkeligheten’. Da street style fikk innpass hos magasinene, ble det også mer interessant for fotografene som i stedet for å gå gatelangs for å få ett bilde kunne konsentrere seg om show-goers utenfor visningene, sier Jepsen.

Også den London-baserte fotografen Eva Losada Membibre, som står bak Eva Al Desnudo, mener fenomenet har endret seg. Hun tror det fortsatt er interesse for street style, men ikke på lik linje som tidligere. Det er det flere grunner til, mener hun.

Fotograf Eva Losada er klar på at det er en mangel på mangfold i street style. Foto: @garconjon

– Tidligere var street style mer fresh og naiv, og man så langt mer interessante og individuelle looks. I dag betaler merkene influencerne for å gå med klærne deres, og du ser de samme menneskene i full Balenciaga-outfit under Balenciaga-visningen som du gjør i Chanel under Chanel-visningen. Med andre ord; den personlige stilen vises ikke lenger. Dessuten har alle blitt så opphengt i hva som er hypen online at etter å ha sett et plagg overalt i tre dager under fashion week vil ingen ha det lenger, sier hun til Melk & Honning.

Også Jepsen mener street style har fått en ny betydning. For selv om bildene fortsatt skytes på gaten viser de ikke vanlige folk lenger, sier han. I stedet er det redaktører, influencere og andre motepersonligheter kledd på en helt spesiell måte fordi de vet at de vil bli tatt bilde av.

– Street style har blitt en del av motebransjens estetikk – for eksempel bruker store motehus og retailers det som en del av sin markedsføring, men begrepet har altså fått en helt ny betydning. Det er ikke genuint lenger.

Er det sånn også i Norge og Skandinavia – eller er det spesielt for de store motemetropolene?

– Fenomenet er kanskje størst i de store motebyene som Paris, Milano og New York, men det er i ferd med å spre seg også til de mindre motescenene. Jeg elsker fortsatt å ta bilder i Skandinavia – sjansen for å finne noen som ikke har på seg et sponset antrekk fra topp til tå er mye høyere enn andre steder – og jeg foretrekker absolutt det.

– Jeg streber alltid etter mangfold. Jeg synes helt enkelt at det er mye mer spennende å se ulike mennesker. Men når det kommer til street style er det fortsatt en veldig lang vei å gå, sier Jepsen.

Hva skjer når fotografene hyres inn av merker, motehus og selskaper? Skjermdump via @netaporter/Instagram

Han mener street style ikke lenger kan forstås som et isolert fenomen, men som en integrert del av motebransjen der både mediehus, bildebyråer, merker og selskaper hyrer inn egne fotografer.

– Når det er sagt er svaret på spørsmålet ditt om det er en mangel på mangfold i streetstyle; ja – det er stor mangel på mangfold når det kommer til alt; alder, hudfarge, størrelse og så videre.

Losada bekrefter at mange av streetstyle-fotografene får i oppdrag å ta bilder av spesifikke navn. Det går ut over variasjonen, mener hun.

– Det er jo tross alt sånn at 95 prosent av alle influencerne og 75 prosent av redaktørene er hvite, slanke kvinner. Så for fotografene som jobber for kommersielle publikasjoner er det faktisk ganske utfordrende å finne mangfold.

– Men jeg tror absolutt at vi må snakke om mangfold, og at det må bli mer utbredt i motebransjen. Vi må alle ta ansvar her, sier hun.

– Se bare på catwalken – der har det blitt mye mer mangfold med modeller i alle aldre, størrelser og med ulik etnisitet, selv om det selvsagt kan bli bedre også her. Kanskje det kan smitte av på bransjen generelt slik at vi får mangfold også blant redaktører og ikke minst influencere.

Også Jepsen mener motebransjen sammen må stå opp for mer mangfold i street style. For som han sier; «Er det ingen fargede modeller på catwalken kan jeg heller ikke ta bilde av dem etter visningen».

– For tiden er det vel bare en håndfull kvinner på de europeiske visningene, kanskje bortsett fra i New York, som ikke er hvite og knapt det som ikke er size zero. Men igjen; dersom flere ulike folk ikke får delta på visningene kan jeg heller ikke ta bilder av dem, selv om jeg gjerne vil, sier han, og forteller om et massivt press på fotografene med daglige deadlines og lister over spesifikke ‘mål’ som skal fotograferes.

– Redaktører kan kreve mangfold, såklart – og det hadde vært helt fantastisk. Men akkurat nå tror jeg ikke at dét vil løse problemet. Hvis et merke eller et motehus vil kle opp gjestene sine i egne looks og de looksene bare kommer i en spesifikk størrelse, ja – da er det ikke rom for flere størrelser på de visningene. Det er litt ovenfra og ned, etter min mening. Hvis motebransjen skal diktere hva skjønnhet er må begrepet omfatte en mye større skala av størrelser, alder og hudfarger. Før samfunnet har forstått det, er det ikke så mye mer jeg som fotograf kan gjøre.

– Ingen hemmelighet at det er en overvekt av ‘pene, unge, hvite damer’

– Jeg mener street stylen, som tidligere var selve rosinen i pølsa under moteukene, dessverre har mistet noe av sin relevans. I noen tilfeller har det nesten kun blitt en kanal for å reklamere for de kommende visningene og annonsører, enten det er biler, hotellrom eller vitaminvann, sier MinMote-leder Elise Alexandra Gulbrandsen til Melk & Honning.

MinMote-leder Elise Alexandra Gulbrandsen mener dagens street style er lite genuin.

Hun tror likevel at det fremdeles er stas for mange å se bilder av seg selv i street style-sammenheng, men mener at det vi ser fra moteukene ofte er lite genuint.

– Selv om det er gøy å pynte seg litt ekstra for en motebegivenhet, tror jeg mange gjør ville grep for å bli lagt merke til. Miniskjørt med bare legger under moteuken i New York i januar eller stiletthæler på glattisen i Oslo? Altså nei, sier MinMote-lederen som likevel ikke er fremmed for å gi ros.

– Vi har fått noen norske og skandinaviske street style-stjerner det er veldig gøy å følge med på og som er viktige stemmer innenfor bransjen. Dette er også med på å løfte norsk design i både inn- og utland. Men skal gatemoten faktisk være gatemote og ikke bare betalte reklameplakater må mangfoldet bli større. Det er ingen hemmelighet at det er en overvekt av ‘pene, unge, hvite damer’, gjerne med litt penger eller kapital i sosiale medier.

Hvor ligger ansvaret når det kommer til mangfold i street style, mener du?

–I noen tilfeller virker det nesten mer som om det er viktigere å kjenne fotografen og være i den rette gjengen, enn nøyaktig hva du har på deg. I Norge og Skandinavia generelt blir ofte bildene og omfanget mindre ettersom det rett og slett er færre personer å velge mellom. Her ligger ansvaret fordelt mellom både arrangører, presse og fotografer. Influencere er jo bare gode på å gjøre jobben sin med å bli lagt merke til, så jeg vil ikke tillegge dem et særskilt ansvar. For influencerne er det vel viktigere å tenke på egen kred.

Gulbrandsen forteller at det for MinMote er et ønske om å inkludere flere typer mennesker når det kommer til gatemote, men at de ofte bruker bilder fra byråer som ifølge Gulbrandsen har «lite mangfold».

– Derfor blir gatemoten i mange tilfeller heller brukt som en pekepinn på hva som kommer til å gjøre seg gjeldende i tiden som kommer, ettersom dette kan virke mer oppnåelig for folk flest, avslutter hun.

«Ekte og geniunt», skriver fotograf Søren Jepsen om å tråle gatene etter street style. Skjerdump via @thelocals/Instagram

Joda, mangfold er i vinden som aldri før, men dersom det skal være noe mer enn bare et buzz-ord må vi dra lasset sammen. Vi ser i stadig større grad mangfold der mange kanskje trodde at vi aldri ville oppleve det, nemlig både på catwalken, i lookbooks og i kampanjer med modeller på tvers av alder, kjønn, størrelse, hudfarge, religion og seksuell legning. Og det beste av alt, det virker å være noe mer enn en trend – ja, kanskje til og med et paradigmeskifte der motebransjens klassiske skjønnhetsideal er i endring. Det bør også stå på agendaen når det komme til streetstyle – både hos influencere, fotografer og redaktører. For streetstyle virker å være i alle fall delvis relevant, om ikke med en ganske så annen betydning enn det det i utgangspunktet hadde.

Åpningsbilde: Fra Oslo Runway. Foto: Silje Skarra.

Les også: Gatemotefotografer med streng beskjed til influencerne