catch me if you can

Stilreisen: Var det stiligere å fly før?

– Nå handler det mer om å komme seg fra A til B.

Det er et av de øyeblikkene på film man bare husker. Når Leonardo DiCaprio i storfilmen «Catch Me If You Can» i rollen som Frank W. Abagnale jr., tenåringen som lurer alle til å tro at han er blant annet pilot, kommer i full uniform arm i arm med et dusin Pan Am-flyvertinner alle ulastelig antrukket i det amerikanske flyselskapets karakteristiske blå uniformer fra 1960-tallet. Den gangen var det å skulle ut å fly noe helt spesielt – både for crew og for passasjerer. Helt sånn er det kanskje ikke lenger, eller?

– Bare det å gå opp stigen var noe helt eksklusivt

Ragnhild Lindemann har jobbet i flybransjen siden 1960-tallet. Da hun gikk av med pensjon i fjor hadde hun

Den franske skuespilleren Brigitte Bardot på vei til London i 1967.
Den franske skuespilleren Brigitte Bardot på vei til London i 1967.

jobbet 48 år som flyvertinne for SAS. Mye har forandret seg siden den gang, forteller hun – både dresskoden og også holdningen vår til å reise.

– Vi er blitt mye tryggere på å reise. I dag reiser vi dessuten mye mer, så hvordan vi kler oss og oppførselen vår blir nesten som på bussen.

Til Melk & Honning forteller Lindemann at da hun begynte som flyvertinne på 60-tallet var både kvinner og menn som skulle ut å reise pent antrukket til alle døgnets tider.

– Det var viktig for folk flest. Det var jo slik at de som reiste var de med god råd eller som reiste i jobbsammenheng. Da var det viktig for dem å se ordentlig ut ettersom de representerte selskapet sitt.

– I dag er det jo akseptert med alle mulige klær. Strenge dresskoder har sluppet taket, og holdningen i dag er annerledes. Alle har sin egen idé som skal sende et signal om hvem de er, sier hun.

Den tidligere SAS-flyvertinnen forteller om glamorøse dager på jobben med uniformer skreddersydd av noen av verdens fremste luksusmotehus og passasjerer som var pent antrukket til enhver tid. Bare det å gå opp trappene til flyet var stas i seg selv, forteller hun. Fullt så glamorøst er det ikke lenger.

Ragnhild Lidemann har flere ganger vært i media. Her fra en artikkel på NRK.no. Foto: Skjermdump

– Det er ikke like stas å skulle ut å fly lengre. Nå handler det mer om å komme seg fra A til B. Fly er et helt annet fremkomstmiddel enn det var før. Da var bare det å gå ombord på flyet spennende, og å gå opp stigen var noe helt eksklusivt, forteller Lindemann.

– Det å fly har på mange måter mistet litt av det eksklusive, men sånn må det være.

Lindemann forteller at hun husker spesielt uniformene til flyvertinnene som finere før. I dag, sier hun, er jobben som flyvertinne tøffere, men uniformene lever ikke helt opp til det.

– Før var jobben en ettertraktet stilling som krevde at vi så flotte ut.

Designet av Dior, Carven og Calvin Klein

Mens dagens SAS-uniform av flyselskapet selv omtales som både «elegant» og «moderne» er det ikke til å stikke under en stol at det var, som Lindemann forteller, langt mer elegant før.

Motehus som Dior, Carven og Calvin Klein har alle samarbeidet med SAS om uniformutformingen opp gjennom årene. 

Det lar seg ikke gjennomføre å samarbeide med så fancy designere i dagens markedssituasjon, har Christina Briheim, markedssjef i SAS tidligere uttalt til flyselskapets eget magasin Scandinavian Traveler i forbindelse med lanseringen av de nye uniformene i 2016.

Da var det 16 år siden uniformen sist ble oppgradert.

Dagens SAS-uniform er designet av svenske Ted Bernhardtz, og tar utgangspunkt i skandinavisk design med detaljer som skal gjenspeile SAS-varemerket, og med effekter som italienske tekstiler samt et skjerf i silke signert designeren Amandah Andersson inspirert av den danske designeren Henrik Vibskov.

Norwegian på sin side fikk i 2013 hjelp av Moods of Norway til å designe uniformene i anledning flyselskapets langdistanse-satsing til USA og Asia.

Flyuniformene på Emirates

I 1966 designet den italienske designeren Emilio Pucci uniformen for Braniff International Airlines, og siden har både merker, designere og motehus satt sitt preg på flyuniformen verden over; Christian Lacroix for Air France, Tracy Reese for United Airlines og Vivienne Westwood for Virgin Airlines – for å nevne noen.

Det italienske motemerket Alberta Ferretti står bak uniformene til Alitalia, Italias nasjonale flyselskap som ble lansert i år. De ble så populære at Ferretti så seg nødt til å lansere en capsule-kolleksjon basert på uniformene under sitt eget merke.

– Det var opplagt mer glam og god stil i flyvning før siden billettene var dyre, feriene kostbare og konseptet jetsetliv nytt. Å være Pan Am-flyvertinne for eksempel var ekstremt attraktivt, og det har vært flere «high flying» designsamarbeid, sier kunst- og motekulturhistoriker Ragnhild Brochmann til Melk & Honning. 

– Som en buss med vinger

Redaktør for den skandinaviske reisenettsiden FinalCall.travel, Flemming Lundberg Poulsen forteller til Melk & Honning at det er mye som har endret seg når det kommer til kleskoder på flyreiser.

– Det er ingen tvil om at flyselskapene brukte mer penger på å designe uniformer før. I dag er det langt større fokus på å spare penger og derfor er også flere uniformer standardløsninger. Det er dog visse unntakelser.

– Hvert flyselskap har sin egen profil på uniformene, og det er ingen tvil om at det er forskjell på lavprisselskaper og de bedre selskapene fra Asia, sier Lundberg Poulsen, som trekker frem Singapore Airlines som eksempel.

Uniformen er basert på kebaya-sarongen – et tradisjonelt antrekk brukt av kvinner i Indonesia, Singapore, Malaysia og andre steder – slik den har vært siden 1972.

– De har en veldig spesiell uniform som åpenbart er lagt mye ressurser i. For lavprisselskapene derimot er det mer fokus på å spare utgifter.

Det tror han henger sammen med at det har blitt vanligere å fly. Som igjen henger sammen med at prisene på flybilletter har blitt rimeligere de siste årene. Det gjør at flyselskapene blir tvunget til å snu på krona, mener han.

– I «gamle dager» var det å reise med fly en stor begivenhet. I dag er det mer som en buss med vinger. Dermed blir også forventningene til flyselskapene mindre ettersom prisene er langt lavere.

Det gjelder også for passasjerene, mener Lundberg Poulsen.

– Det har skjedd en stor endring de siste årene når det gjelder antrekk. I dag er passasjerer langt mer casual kledd enn for 15 år siden. Personlig forsøker jeg alltid å holde et visst nivå når jeg reiser – et minimum er skjorte og chinos. Du vil aldri se meg i verken shorts eller flip-flops på et fly.

singapore girl. Uniform til singapore airlines
Uniformene til flyvertinnene ved Singapore Airlines ble designet i 1968 av Pierre Balmain. Foto: Singapore Airlines.

Trendforsker: – Som en dobbel mote-espresso

Trendforsker Gunn-Helen Øye kaller flyuniformene «en liten fjær i den store kostymeverden».

– Den kommer lett og svever fint i tidens vind, og så forsvinner den like fort som den kom. Flyuniformer treffer tidsånden, og også den kulturelle tilknytningen som flyselskapet står for. En dobbel mote-espresso på en måte, som fanger både universet «fly» og universet «kultur». Og så fyller man inn med mennesker som skal transformeres om inn i posisjonen flyvert eller flyvertinne.

Trendforsker Gunn-Helen Øye

Hun forteller om uniformen som et sterkt symbolsett der alt ned til den minste detalj skal fortelle sin del og der helheten er den totale opplevelsen av mennesket i uniformen – eller rettere sagt hva det mennesket representerer.

– En flyuniform blir med det en slags total hilsen pakket inn i lue, jakke, passe høye hæler og så videre – alt som en metafor for flyselskapet.

Det starter allerede på flyplassen, mener Øye – «et eldorado for en sosialantropolog».

– I dag er vi jo alle relativt neddresset – ikke overalt, men vi pynter oss ikke for å fly. Mange loffer rundt i joggings, slippers, store gensere og gjerne usminka på en flyplass, mens noen eldre ektepar er kledd som «gammeldagse» reisende slik de fortsatt har en forestilling om fra gamle dager.

Det tror hun handler om at vi reiser både mer og lenger, og at vi har erfart at komfort er viktig. Men det har ikke noe med at vi «bør», mener hun. Det er fortid. I dag er det, mener trendforskeren, andre normer og regler «som er skapt ut av nåtidens liv».

– Noen ganger henger «stilpolitiet» litt etter – det er bare å forstå nåtiden og seg selv – og flyte i den. Hvis man vil stikke seg ut kan man jo stashe seg skikkelig opp nå som nedtrapping er så vanlig. Han i badebukse og t-skjorte som lander på Gardermoen i minus ti grader er bare et sukk unna, mens hun som svever gjennom flyplasset i det antrekker er verdt et sukk, avslutter hun.

Hovedbilde via filmen «Catch me if you can».  

Les også: Har vi sluttet å pynte oss?