På rømmen mot motedrømmen: Fotograf Johanna Siring

Denne gangen har vi snakket med musikk- og motefotograf Johanna Siring.

Johanna Siring tok fatt i kameraet og satt nesen mot New York City – tanken var å bli der i én måned, muligens reise litt rundt. Dagen etter ankomst skulle det vise seg at det lønner seg å ta noen sjanser i livet – via en venn av en venn fikk hun  muligheten til å flytte inn i et klassisk Brooklyn-loft.

– Jeg hadde behov for å utfordre meg selv med å reise helt alene til en ny by, uten noen å lene meg på, eller vite hvor jeg skulle bo.

Tidligere har hun reist mye og hatt lengre opphold i Mexico, Argentina og Michigan i USA gjennom studier. Men nå var tiden inne for å stå på egne ben i et helt nytt og ukjent metropol. Hun forelsket seg fort i det store eplet og plutselig hadde det fått fem måneder. I dag er hun fast boende i NYC med et artist-visum i baklommen.

– Jeg følte meg hjemme med en gang, New York er på en måte hele verden samlet i en by. Det er alltid noe nytt å oppdage, og millioner av mennesker med utrolig ulike bakgrunner som man møter på i hverdagen, sier motefotografen.

Portrett av Terry Richardson. Foto: Johanna Siring

Gjennom årene har det blitt mange anerkjente kunder på Grimstadværingen som blant annet H&M, Vogue.com, MATTE, WWD Magazine, Warner Music og Universal Music. Siring bruker fotografi til å studere og dokumentere samfunnet rundt seg. Hun forteller at hun alltid har vært en visuell person og synes det er spennende hvordan folk uttrykker seg gjennom utseende.

– Mennesker har gjennom århundrer brukt klær, stil, frisyrer og sminke for å si noe til samfunnet rundt om hvem de er som personer, og hvordan de ønsker å bli oppfattet.

Siring tar oppdrag innenfor ulike sjangre, men har en spesiell kjærlighet for fotografi innen musikk og mote.

– Kravene til estetikken innen musikk og mote er noe som trigger kreativiteten min. Å fotografere musikere er spesielt en favoritt ettersom jeg må finne ut hvem de er som person, tolke musikken deres og oversette denne kombinasjonen til et visuelt uttrykk og image. Jeg liker også å dra inn elementer fra motefotografiet i alle oppdrag jeg gjør, ettersom jeg liker måten fashion har høye krav til komposisjon av farger, linjer og bevegelse av modellen, forteller Siring.

Det betyr ikke så mye for fotografen hvem som står foran kameraet, hun har samme tilnærming enten det er en modell, kjendis, musiker eller en ukjent person i gata. For Johanna sin CV har stor spennvidde med portretter av personer – alt fra Bella Hadid, Selena Gomez og Terry Richardson til Audun Lysbakken.

– Jeg er interessert i personen bak fasaden, hva som gjør akkurat dette mennesket helt unikt, og hvorfor de velger å uttrykke seg som de gjør. Denne interessen gjør at jeg jobber mye med portretter generelt, men jeg synes det er like spennende og utfordrende med oppdrag for en dagsavis eller et forlag, som innen musikk og mote.

For å finne seg fram i den store jungelen i storbyen må man tørre å være litt frempå. Siring forteller at hun ofte går bort til fremmede hun finner interessante og spør om hun kan få portrettere dem. Et eksempel er Monique, ei jente som fanget blikket hennes på en kafé i Soho. Siring spurte om hun kunne få knipse noen bilder av henne, og Monique er i dag en av hennes beste venner i NYC.

– Det høres kanskje veldig rart og unorsk ut, men du aner ikke hvor glade folk blir av å få et kompliment fra en fremmed. Jeg har et lite mantra for meg selv om at hvis jeg tenker noe fint om noen så skal jeg si det til dem. Jeg har utelukkende fått positiv respons på slike henvendelser og nesten alle er blitt gode venner av meg eller samarbeidspartnere innen jobb.

Portrett av Monique. Foto: Johanna Siring

 

Bilde fra moteserie publisert i Idollooks Magazine. Foto: Johanna Siring

Johanna forklarer at det er beinhardt å jobbe som frilansfotograf i NYC. Det er dyrt å leve i motemetropolen og konkurransen er hard. Hun forteller dog at det er en annen mentalitet der enn i hjemlandet. Amerikanerne er flinke til å hjelpe hverandre opp og fram.

– Her føler jeg vi i Norge har litt å lære, ettersom miljøet i Norge kan være veldig lukket, og du må kjempe deg frem mye på egenhånd. Men på en annen side er det også færre jobber i Norge, og derfor kan konkurransen kjennes tettere. Personlig har jeg mye å takke Stephen Butkus for.  Han tok meg under sine vinger som assistent da jeg gikk på fotoskole og var utrolig generøs med informasjon, og en viktig mentor for meg. Han er helt rå på faget sitt og en stor inspirasjon!

Johanna sitt beste tips til andre som vil følge drømmen i New York er rett og slett å reise dit – uten noen særlige store planer. Slik som hun selv gjorde.

– Man trenger ikke planlegge at man skal flytte og skaffe visum sånn med en gang. Det beste jeg har gjort er å dra dit uten forventninger og press om planer. Da kan man kjenne litt på om man trives i det nye landet og miljøet, utforske steder man kan tenke seg å bo, oppsøke folk man kanskje kan assistere/ samarbeide med, og skaffe kontakter for en eventuell visumsøknad. Og ikke vær redd for å ta kontakt med nye folk. Amerikanere er veldig åpne og enkle å prate med.

Hun forklarer at å være frilans – spesielt i en ukjent by – er en hard livsstil, man må ville det 200%. Å ta bildene er en relativt liten del av jobben. Resten av døgnet jobber hun med alt fra nettverksbygging til budsjettering, samt at store deler av arbeidshverdagen går i å skaffe nye kunder og vedlikeholde gode faste kunder.

– Halve jobben er alltid å skaffe neste jobb, men det er virkelig det beste i verden om man elsker faget sitt. Da glemmer man at det er mye arbeid, og får verdens største kick hver gang man gjør et nytt vellykket oppdrag!

Portrett av Olav Stubberud. Foto: Johanna Siring
Nylig kampanje for Urban. Foto: Johanna Siring

Les om flere fra artikkelserien «på rømmen mot motedrømmen» her.