Motebransjen har kastet seg på podkast-trenden

– Det er overraskende siden mote handler så mye om det estetiske og billedlige. Men, samtidig er motebransjen jo kjent for å være åpne for nye ting, mener Vanessa Rudjord.

Tidlig på 2000-tallet kunne plutselig alle som gikk med en radiovert-drøm få drømmen oppfylt. For da podcasten kom på banen i 2001 trengte man ikke lenger å bli hyret inn av en radiokanal for å ha sitt eget radioprogram. Frekvens-løs deling over internett muliggjorde at hvem som helst kunne dele lydklipp, og lytterne kunne høre på det hele hvor som helst, når som helst.

Ordet i seg selv ble født i 2004 da en journalist for The Guardian skulle beskrive fenomenet som hittil hadde blitt kalt lyd-blogging; Ved å pare «iPod» med «Broadcasting» hadde den teknologiske oppfinnelsen fått et navn.

I likhet med bloggingens spede begynnelse på slutten av 90-tallet var podcasten også i utgangspunktet uprofesjonell. Men ettersom årene har gått og flere og flere podkaster har kommet til – i takt med lyttere – har også profesjonaliteten økt til helt nye høyder. For fire år siden kunne Apple stolt fortelle at deres utvalg av 250 000 ulike podkaster hadde nådd 1 milliard følgere totalt.

Det finnes nå mengder av folk som lever utelukkende av podkasting. De aller mest populære kan tjene opp i mot 600 000 kroner i måneden. 

Det finnes heller ikke grenser for hva en podcast kan inneholde. Alt fra «Mystic Party» der synske folk hjelper mennesker med deres paranormale problemer, til «Missing Richard Simmons» der man lette etter den sporløst forsvunnede fitnessguruen etter at han ikke hadde møtt opp til en aerobicstime, og «Rubber Canada» som er en ukentlig podcast for latex-fetisjister i Canada. I mellom de ytterpunktene finnes det ekstremt mange prate-programmer og programmer som omhandler kriminalsaker, blant dem ultrapopulære Serial, som tok for seg en drapssak over mange episoder. Den skulle vise seg å bli den mest populære podkasten gjennom tidene.

Podkaster har blitt et viktig verktøy for folk i mange bransjer som ønsker å knytte tettere bånd til forbrukerne.

Motepersonligheter og -blader slenger seg på trenden

De siste par årene har man sett at motebransjen har fått øynene opp for nettopp dette. I tillegg til motepersonligheter som Garance Doré, bak siden Atelier Doré, og Leandra Medine bak siden Manrepeller, har motebladene slengt seg på trenden. Amerikanske Vogue, med André Leon Talley bak mikrofonen, startet sin podkast opp for ganske nøyaktig to år siden, Fashionista startet opp sin kalt «4 P.M at Fashionista» i våres.

Sist ut var den respekterte siden Business of Fashion, som lanserte sin podkast tidligere denne måneden.

– Min personlig erfaring kombinert med stadige forespørsler fra våre lesere, for ikke å nevne en ganske kraftig oppfordring fra vårt redaksjonelle BoF-team har ledet oss fram til dette eksperimentet: The Business of Fashion Podcast, som kommer vil å ha med en rekke nye og gamle samtaler vi har hatt med designere, ledere og innsidere i industrien vår, siden jeg først lanserte siden i 2007, uttalte sjefredaktør og grunnleger Imran Amed i forbindelse med lanseringen.

Felles for mange av motepodcastene er at de tar for seg det utvidede motebegrepet; altså ikke bare trender, motedesignere og stil, men også politiske og sosiale strømninger som påvirker motebransjen, i tillegg til intervjuer med personer som står et godt stykke utenfor den åpenbare motesfæren.

I Amerikanske Vogue sin podcast har de intervjuet både reportere som fulgte presidentkandidaten Hillary Clinton i oppløpet mot presidentvalget i fjor, proffskatere og musikal-regissører, mens Business of Fashion har snakket med både tidligere jihadister om deres syn på Brexit og ringvirkningene det vil ha, og tatt for seg hvordan motebransjen kan lære av de business-smarte folka i Silicon Valley.

– Det er det eneste mediet hvor man føler man er flue på veggen i en privat samtale.

Tidligere redaktør for Costume og nåværende blogger Vanessa Rudjord startet i april i år en podkast sammen med en av sine beste venner, programleder og forfatter Synnøve Skarbø.

– Vi hadde lenge hatt lyst til å lage podkast, men følte hele tiden at vi ikke hadde nok å komme med. Men så bestemte vi oss bare en dag for å kjøre det ut uansett hvor dårlig det ble. Fra første episode hadde vi over 50 000 lyttere, så da var det bare å fortsette, forteller Rudjord til Melk & Honning.

Foreløpig har hun og Skarbø laget 24 podkast-episoder der de snakker om erfaringer, situasjoner og tanker fra deres egne liv. Alt fra utroskap, fødsler, fest, jetset-liv og underlivssopp har blitt tatt opp. Rudjord mener mye av grunnen til at podcaster gjør det så bra er at det er så mye mer nært og personlig enn tekst og bilde.

– Det er det eneste mediet hvor man føler man er flue på veggen i en privat samtale. Det blir på mange måter enda mer intimt enn å se på en video på skjermen på mobilen din, for en podcast utspiller seg i hodet ditt. Den har faktisk noe av den samme styrken som det en bok har.

Bloggeren og influenceren påpeker også at det er en motvekt til det å hele tiden stirre inn i telefonen.

– Det er mulig å løfte blikket og samtidig bli underholdt. Alle kjedelige oppgaver som å rydde, gå til jobb eller å trene blir enklere når man hører på favorittpodcasten sin. Også for annonsører er formatet i en helt unik posisjon.

Selv hører hun helst på den svenske podkasten Alex og Sigge, eller Harald Eia og Nils Brenna sin «Sånn er du», der det hele er basert på en personlighetstest som intervjuobjektet må ta i forkant av podcasten.

Rudjord synes det er litt forbausende at moteverdenen har tatt til seg podkastene med åpne armer.

– Det er overraskede siden mote handler så mye om det estetiske og billedlige. Men, samtidig er motebransjen jo kjent for å være åpne for nye ting.

Med tanke på at podcast-lytting ifølge en undersøkelse i USA økte med 14 prosent fra 2016 til 2017, ser det ut til at dette mediet bare kommer til å ta mer og mer plass i våre hverdager; enten det er vanlige folk som prater om dagligdagse ting, paranormale hendelser eller motepersonligheter som kaster seg på trenden.

Les også: Hvordan ser fremtiden ut for «influencer-gamet»?