Profilbilde av Frank Remme

Min karrierevei: Frank Remme

Frank Remme var 13 år og skulle bli pilot, da en kompis sa til ham: «Du hadde passet til å lage klær til sånne som går på røde løpere og sånn». På et blunk var det bestemt.

– Jeg hadde ikke tegnet noe som helst og jeg aner ikke hvor det kom fra, men det var som at den kommentaren trigget noe i meg og jeg tenkte at dette må jeg begynne å forske i.

Han begynte å skisse, ble straks fascinert og stadig mer opphengt i tegning. Han tegnet og tegnet og tegnet. Den plutselige lidenskapen fortsatte og på videregående søkte han seg til Frankrike som utvekslingsstudent. Tilfeldighetene skulle likevel ha det til at han havnet i Italia, hos en vertsfamilie som hjalp ham inn på en skole hvor han fikk jobbe med design over halvparten av tiden.

Remme dro hjem for å fullføre videregående, men det var et avbrekk han helst ikke ville ha. Høsten etter gikk ferden til Frankrike for å begynne på den anerkjente designskolen La Chambre Syndical de La Couture Parisienne.

– Jeg var veldig fascinert av italiensk og fransk moteindustri, og hadde mange av designerne som store forbilder. Etterhvert skjønte jeg at problemet ikke lå i å komme inn på skolen, men å bli der, fordi det var opptak etter hvert år.

Rosa pumpsI overgangen mellom utdanning og et begynnende arbeidsliv, fikk han muligheten til å jobbe og praktisere med skreddersøm hos to av verdens største og mest kjente motehus, Christian Dior og Christian Lacroix.

Etter seks år i Paris begynte han så smått å få litt hjemlengsel. Som 25-åring så han på mulighetene for å finne seg en jobb i Norge. Likevel var det nok en gang tilfeldighetene som førte Frank Remme videre, for etter å ha kommet i kontakt med Margareta van den Bosch, daværende sjefsdesigner i Hennes & Mauritz, var det hun som tilbøy Remme hans neste jobb i herreavdelingen på H&Ms hovedkontor i Stockholm.

– Jeg hadde aldri jobbet med herreklær før, men takket ja til tilbudet og flyttet spent og forventningsfull til Sverige. Jeg gledet meg til å få lære hvordan en av de største kjedene i verden jobber, og tenkte at med bred erfaring og kompetanse, vil jeg lettere kunne mestre fremtidige oppgaver og muligheter.

– Men det var uten tvil et stort steg å ta. Jeg hadde vært etablert der i mange år og fått oppleve «romantiske» Paris både på godt og vondt.

Detaljbilde kjole

Han startet som assistent og jobbet de siste to årene som ansvarlig designer for store deler av herrekolleksjonene.

– Jeg ble i selskapet i over ni år. Det var en fantastisk reise, også fordi H&M i overgangen mellom 90- og 00-tallet ekspanderte og vokste enormt. Det var veldig mye gøy som skjedde.

Remme ble i H&M frem til våren 2007 da han etter ni år forlot klesgiganten og tredde inn i rollen som sjefsdesigner for WeSC. Det skulle bli hans introduksjon til streetwear, der han jobbet med dame- og herrekolleksjonene i fire år.

Etter over tjue år i utlandet flyttet han hjem til Norge i 2011 etter å ha takket ja til stillingen som Head of Design i Voice Norge AS, der han jobbet med de ulike designteamene i drøye to år.

Faux fur jakke

I Norge fikk han mer pusterom, i motsetning til erfaringene fra utlandet, som Remme beskriver som hardere konkurranse, flere spisse albuer og et konstant jag etter å posisjonere seg. Å flytte hjem til Norge skulle vise seg å være begynnelsen på den store drømmen.

– Å starte mitt eget merke var noe som slo meg for lenge siden. Da jeg rundet 40, følte jeg meg nødt til ta et valg. Skal jeg flytte til utlandet nå igjen? Det fristet ikke veldig. Hva er alternativet da? Det er å starte opp selv. Det gikk egentlig over natta. Å jobbe med sitt eget betyr frihet, men med et stort ansvar. Forvaltes det riktig, er oppsiden svært tilfredsstillende. Det å se en idé bli til virkelighet, med utgangspunkt i forutsetninger og tempo du bestemmer selv, er motivasjon og glede for fremdrift.

Det tette samarbeidet og den gode relasjonen til Kristin Johansen, som jobbet i salgsavdelingen i Voice, skulle være gull verdt for Remmes nye selvtitulerte klesmerke. De to gikk sammen og bygde opp strukturen veldig fort. Siden har det gått slag i slag. Å jobbe for seg selv gjør at veien fra idé til beslutning til iverksetting går mye fortere enn hva det har gjort andre steder.

– Når jeg holder på med mitt eget, er det jo vi som bestemmer hvordan ting skal være. Det er deilig. Jeg kan jobbe i mitt eget tempo, og det er enklere på mange måter fordi man tar raskere beslutninger. Tidligere, når jeg har vært i store organisasjoner, har det vært litt mer tungrodd og flere hensyn å ta.

Frank Remme papirpose i vinduskarm

På spørsmål om hvorfor han ønsket å flytte fra Paris, mener Remme det da handlet om et ønske om nye utfordringer.

– Jeg tror at det er lett å tenke at drømmen er Paris, noe det var og på mange måter fortsatt er for meg, men hverdagen kommer og banker på døren uansett hvor man er. Svensk mote kom som ei kule på 90-tallet, og svensk design ble en stor eksportvare for Sverige. Det å få muligheten til å ta del i en slik hurtigvoksende og dynamisk industri var utrolig for meg, sier han og legger til:

– Det er veldig interessant å sette seg inn i et konsept, en kundegruppe, tolke og forstå det, fordi det beriker og lærer meg noe nytt. Jeg tror at den brede kunnskapen jeg har fått gjennom å jobbe for så forskjellige arbeidsgivere gjorde at jeg med trygghet kunne definere identiteten til mitt eget merke. Jeg føler meg sikker på mitt kreative uttrykk.

Han understreker at man heller ikke skal undervurdere verdien av å knytte kontakter, som til en viss grad har vært med og bidratt til at han kunne starte opp sitt eget merke. Designeren mener at Norge i større grad enn resten av Skandinavia er åpen for å utforske forskjellige stiler.

– I Sverige, selv om det er mye som er bra, så opplever jeg kanskje at det er litt samme stil. Det er jo mangfoldet som er interessant. Jeg opplever at Norge har en større bredde med de merkene vi har, kontra våre skandinaviske naboer.

Detaljbilde kjole hvit

Det spiller ingen rolle hvor gammel du er på papiret. Frank Remme opererer med mental alder, og etter den tiende kolleksjonen, mener han at klærne er ment for kvinner som føler seg mellom 25 og 50 år. Siden klærne ligger i et høyere prissjikte, mener han at målgruppen er etablerte kvinner i sin første eller andre jobb med romslig økonomi.

– Vi retter oss mot kvinner som har et krav både til kvalitet og design, og som vil skille seg ut. Vår strategi er «make heads turn». Det skal ikke være eksperimentelt, men oppsiktsvekkende på en måte at man får lyst til å ha disse produktene og ville gå med dem.

Han elsker å jobbe med silke, alpakka, ull og bomull, men slår også et slag for polyester, et materiale han opplever at mange har misforstått.

– Det konsumentene i dag må forstå er at polyester ikke bare er polyester. Du kan få det i både dårlig og veldig bra form, men mange ganger er faktisk 100% polyester bedre enn 100% silke. Det er lettere, mer slitesterkt, lettere å ta vare på og i mange tilfeller er det også strykefritt. Man kan dessuten få det i hele regnbuens farger! Men jeg hadde aldri basert en hel kolleksjon bare på polyester. Dessuten, uansett om det er det ene eller det andre materialet, så er det sekundært, for det bør være produktet i seg selv som taler til deg.

Videre er det motemagasiner som troner på toppen, om han skal trekke frem én inspirasjonskilde. Det kan være en redaksjonell jobb, stemningen på et cover eller en fargekombinasjon.

Kjoler i pastell på rack

– Kunst og musikk er viktig for meg, spesielt når jeg er i en kreativ boble. Da drar jeg gjerne på hytta i noen dager for å få helt fri fra omverdenen. Samtidig må jeg jo til en viss grad være tilgjengelig hele tiden, siden det tross alt er mitt eget klesmerke.

Frank Remme mener det er viktig å ta tiden til hjelp og lære seg hvordan bransjen fungerer, skal man lykkes som klesdesigner. Det er, i følge ham, aldri feil å jobbe for andre en stund før man setter sin egen idé ut i livet.

– Idéen man har skal man aldri parkere, den kan man holde levende, men skal man virkeliggjøre drømmen, er det viktig med erfaring. Jeg synes man skal å seg en utdanning, kanskje et lite økonomisk studie også, for deretter å jobbe noen år. Og så tror jeg, ikke for å si noe ondt om norske moteskoler, men med utgangspunkt i min egen erfaring, mener jeg det å reise til utlandet, få seg et kontaktnett og kunnskapen derifra er veldig smart. Så det anbefaler jeg!

Alle bilder: Silje Skarra

Les også: Min karrierevei: Kristina Nordbæk