Eivor Øvrebø gesikulerer foran diverse magasincovre

Min karrierevei: Eivor Øvrebø

Eivor Øvrebø har drevet modellbyrået Team Models i 51 år og har ingen planer om å gi seg. Melk & Honning har snakket med hele Norges «modellmamma» om hva det vil si å være fotogen og ansvaret hun føler overfor de unge modellene.

– Jeg kan plukke et ansikt fra hverandre, alt er gærent, men summa summarum så er det helt perfekt. Det er jo det som er det rare med å være fotogen. Alt kan være feil, øynene sitter for langt fra hverandre, nesen er litt rar, munnen din er litt skeiv, haka di stikker litt for mye ut, du er litt underbitt, sånne ting som normalt sett er litt «feil», men som blir helt perfekt.

Portrett av Eivor Øvrebø med bilder av modellene hengende på veggen bak henne.
Foto: Silje Skarra

De som har hørt eller lest noen av Eivor Øvrebøs uttalelser i media vet at hun er en frittalende dame. For noen år siden fikk hun hele landet mot seg da hun kalte norske modeller «store og late», og heller ikke hennes forakt for Top Model har gått upåaktet hen. Selv mener hun at det stammer fra å vokse opp i en flokk på fem søsken og med en far hun alltid kverulerte med.

– Det er veldig mye som detter ut av kjeften på meg, stort sett saklig, ler hun.

Øvrebø vokste opp på Karmøy, og en gang på 60-tallet tok Det Nye initiativet til «Club 17», som to ganger i året reiste rundt i landet for å invitere klubbens medlemmer til å stå modeller for visningene de hadde. Hun ble anbefalt å søke hos manekengskolen Trines Institutt, og vendte deretter snuten mot Oslo.

– Det var ikke så veldig mange som visste om at jeg hadde dratt til Oslo. Det ble kanskje litt mer oppsiktsvekkende senere, etter at jeg begynte å snurre med kjeften og uttale meg.

Tilfeldighetene skulle ha det til at Trine Ryder, som ledet skolen, var gravid og trengte noen til å ta over driften. Øvrebø fikk jobb på kontoret og seks år senere kjøpte hun opp det som i løpet av tiden var blitt omgjort til et modellbyrå. Logoen ønsket de begge å beholde, og byrået ble derfor omdøpt til Team Models.

Magasiner i hylle
Foto: Silje Skarra

51 år senere holder Team Models til i et innbydende kontor på Frogner, som minner mer om en godt bebodd leilighet. Øvrebø er her hver dag. Lørdag og søndag også. På 10 år har hun hatt maks to måneder ferie.

– Nå har jeg jobbet med dette så lenge at jeg ikke kan noe annet. Det er jo et annet dilemma – jeg vet jo ikke hva jeg skal gjøre hvis jeg ikke har jobben! Det er veldig gøy når det er jenter og gutter som slår igjennom og vi har jobbet med dem i håp om at de skal få muligheten til å få de store jobbene og tjene penger. Vi tar dem inn når de er rundt 15 år, jobber med trening og fotografering, kurs for å gå visninger og prøver å gi dem all hjelpen vi kan, ved siden av at de skal fullføre videregående.

Det er ikke uten grunn at hun kalles «modellmamma». Eivor Øvrebø har et stort hjerte og mye omsorg for de unge jentene og guttene hun jobber med. Hun presiserer flere ganger hvor avgjørende det er at modellene har en sterk og god helse, og hvor tøft arbeidsmarkedet er, særlig internasjonalt.

– Men hvis det er en kropp hvor jeg ser at det ikke er mulig, sier jeg: «Du kan ikke bli så tynn, du skal ikke prøve en gang». Å skape anorektiske modeller er vi ikke interessert i. Du må ha en sterk helse, det er beintøft hvis du skal reise til utlandet. Her hjemme kan du gjøre jobber ved siden av skolen når det passer, internasjonalt må du være tilgjengelig 24/7.

Hun beskriver målene i Norge som «veldig greie», delvis fordi markedet er så lite, men når det er snakk om utlandet er det en mye hardere virkelighet. Derfor er det viktig at de veileder. De har jenter som er for tynne og som må legge på seg for å få lov til å jobbe. Og hvis det er noen som er for store og de ønsker å reise til utlandet, og de har potensiale, så må de hjelpe dem med trening og kosthold for å klare å gå ned.

Høstens moteuker starter i New York, rett over til London og derifra til Milano før den avslutter i Paris. Det går i ett for mange av Team Models’ modeller.

– Du flyr til castninger, samtidig skal du gjøre fitting, så skal du tilbake på fitting, du kan bli oppringt klokken elleve på kvelden hvor de sier at «nei, vi må prøve plagget igjen», og da er det bare å krype ut av senga og stille opp hos den designeren og gjøre den fittingen. Mange av de profesjonelle modellene som kjører dette løpet booker seg ut en uke på helsefarm før de orker å begynne å jobbe igjen.

Hun trives som modellmamma og omtaler seg selv som en «slags hønemor». Men hun blir fryktelig irritert når ungdommene ikke gjør som hun sier.

– Hvis du er under 16 år, vil vi helst ha med foreldrene når de kommer hit. Og da sier jeg i fra om at «du må sove mer, du er mørk under øynene, hvis du vil bli modell må du legge deg tidligere». Da ser man mamma smile fra øre til øre, for det har hun mast på, men da er det mamma som maser, når det er jeg som sier det så er det alvor.

Hun ser veldig fort de som ikke er laget for bransjen, men er opptatt av å behandle de som har vært innom og tatt enkle polaroider med respekt.

Close-up av polaroider inne på Team Models
Foto: Silje Skarra

– Hva er å være fotogen? Det er forferdelig vanskelig å forklare. Når du da skal forklare en at «beklager, du blir ikke modell», så må det gjøres på en skånsom måte. De som vi har innkalt, plikter vi å svare. Men alle som sender bilder hvor vi med en gang ser at de for eksempel ikke er høye nok, får et veldig kort svar: «Beklager men du er ikke rett type for oss». Men egentlig er det sånn at jo mer riktig utseende du har, jo kjedeligere er er det. De er dødpene, så vakkert at det er dødkjedelig.

– Alle sier: jeg kan bli modell for jeg er så pen… Nei, sorry altså. Meld deg på missekonkurranse, det duger. Bortsett fra at de som arrangerer det i Norge ikke duger.

Eivor Øvrebø er bestemt og nøler aldri ved ordene sine. Hun frustreres over dagens trend hvor unge jenter blir plukket opp via Insagram, Facebook, utenlandske byråer eller scoutere, hvor de slenger en kontrakt på bordet, foreldrene aner ingenting og ringer til Team Models og sier «ja min datter har blitt forespurt om å bli modell for et byrå i utlandet og de har sendt en kontrakt».

– For Guds skyld, ikke skriv under, kom hit så skal jeg fortelle deg hvordan det foregår. På gata i London og New York kryr det av scouter fra byråene. Jenter blir stoppet på gata 12 år gammel. Og de vil skrive kontrakt. Altså hallo, det er galskap! Du vet ikke hvordan jenta ser ut når hun er 18, 19 år og ferdig med videregående. Du kan ikke slenge en kontrakt i trynet på dem. Men det gjør de. Og jeg skjønner jo at den jenta synes at det er kjempestas. Men veien dit er lang og vanskelig.

70-åringen eier og driver Team Models med flere ansatte under seg. Det er ikke lenger hun som sitter og svarer de 400 håpefulle jentene og guttene som hver måned tar kontakt. Det første hun gjør om morgenen er å sjekke banken og sørge for at kunder har betalt. Hun går gjennom jobber og gjør klar til fakturering.

– Men jeg har et firma som kommer og skriver fakturaer for jeg hater sånne skjemaer på datamaskinen.

Den største utfordringen hun har hatt var en gang på 80-tallet da tekstilbransjen gikk «rett i bånn», fordi folk begynte å produsere andre steder enn hos norske fabrikanter. Den ene etter den andre gikk konkurs og ble nedlagt og Øvrebø satt og tapte penger.

– Den gangen betalte jeg ut lønn til modellene samme måned som de hadde jobbet. Det førte til at jeg plutselig en dag satt og hadde betalt ut lønn, men ikke skatt og arbeidsgiveravgift, og plutselig sto kemneren på døra med sånn liten veske og skulle ta pant.

Close-up av en klokke på veggen som viser tre tidssoner.
Foto: Silje Skarra

Det kunne ha vært kroken på døra. Fra den dagen hun flyttet hjemmefra hadde faren presisert at hun selv hadde valgt å stå på egne ben og at hun fikk klare seg så godt hun kunne. Hun kunne ikke regne med å få hjelp, men hun hadde lov til på spørre.

– Da jeg sto der med kemneren så måtte jeg spørre. Og jeg fikk låne av pappa, og han trodde vel aldri at han ville de de pengene igjen, men det gjorde han faktisk i løpet av ett år. Da gjorde vi om hele systemet sånn at vi betaler modellene i ettertid, når vi har fått inn penger fra kunden.

Den viktigste egenskapen for å drive sitt eget selskap mener hun er å ha økonomisk sans og forstå bransjen.

– Hvis du tror at du kan leke butikk og bli søkkrik, så må du finne deg noe annet å gjøre. Så enkelt er det. Du har ansvar for unge mennesker og det ansvaret er stort.

Hovedbilde: Silje Skarra

Les også: Min karrierevei: Morten Isachsen fra Tom Wood