M&H tipser: Seks stilige vårfilmer

Det er en ny vår. Her er filmene som inspirerer til forandring (også til skrekk og advarsel).

Erin Brockovich (2002)

I godfilmen som gav henne Oscar for «Beste kvinnelige skuespiller», briljerer Julia Roberts som den ustoppelige Erin Brockovich. Steven Sodeberg-filmen, basert på tittelfiguren og hennes utrolige historie, er en av de mest ikoniske fortellingene om å satse alt for å få en ny start. Brockovich er en fattig alenemor som jobber døgnet rundt for å brødfø tre barn. Hun lander til slutt en jobb som sekretær hos et advokatfirma hvor hun – uten noen form for juridisk erfaring, med med en god dose street smarts – spiller en sentral rolle i å anlegge rettsak mot energiselskapet som forurenser drikkevannet i California. Brockovich har blitt et feministikon, men også en slags gallionsfigur for nettopp en ny start. Pluss for hennes kjappe kommentarer, småvulgære sjarm, ville krøller og en garderobe som er så tacky at det nesten blir kult. Høydepunkt: gjennomsiktig leopardskjorte, miniskjørt i skinn og hæler med leopardmønster – på kontoret.

Somewhere (2010)

I denne litt bortglemte Sofia Coppola-filmen utforsker stjerneregissøren det alltid komplekse far-datter-forholdet. Stephen Dorff spiller en alkoholisert, plaget og svært dameglad skuespiller som har flyttet inn på det ikoniske hotellet «Chateau Marmont» i Los Angeles. Dagene blir tilbrakt i et følelsesløst vakuum, med en og annen house-call-stripper og whisky-flasken som eneste selskap. Tittelen speiler nettopp hvor Dorff er – nemlig «somewhere». Men når hans 11 år gamle datter fra et tidligere forhold, spilt av Elle Fanning, en dag kommer på uventet besøk må han ta seg sammen for alvor. Denne overgangen blir illustrert med både hjerte og hjerne i et LA som viser seg fra sin beste side med både farger, lys og penger.

The Master (2012)

Regissør Paul Thomas Anderson kom i 2012 med mesterverket «The Master» – en film om en mann, spilt av Joaquin Phoenix, som blir med i en ganske ubehagelig Scientologi-lignende sekt. Han er en krigsveteran med alvorlige alkoholproblem og post-traumatisk stress, og faller fort for sektleder Lancaster Dodds’ (Philip Seymor Hoffmann) intense sjarm og omsorg. Desto dypere inn i sekten han kommer, forstår han, til sin store forskrekkelse, at dette ikke er den nye starten han så sårt trengte. Andersons faste kostymedesigner Mark Bridges har satt sammen en spektakulær garderobe, i litt kvalmende pastellfarger, for å fremkalle samme følelse av paranoia og isolasjon hos seeren som Phoenix’ karakter opplever i møte med sekten og menneskene som er en del av den.

Thelma and Louise (1991)

En oversikt over filmer som representerer en ny start er ikke komplett uten Ridley Scotts klassiker «Thelma and Louise». Lei av daglig monotoni og mennene i deres liv, bestemmer to venninner i siste halvdel av livet å droppe alt, sette seg i en 66’ Thunderbird og kjøre avgårde. Dessverre tar turen fort en brutal vending, og i i stedet for å kjøre til Mexico for gøy, kjører de for å rømme fra politiet. Ok, så endte kanskje ikke Thelma og Louises forsøk på en ny begynnelse så godt, men det er noe helt spesielt med fryktløsheten de to illustrerer og deres innsats for å frigjøre seg fra sine liv som gjør dem til helter (eller i det minste anti-helter.) Også ser de bare sinnsykt kule ut i den bilen…

Ingrid Goes West (2017)

Denne filmen, som kanskje gikk under radaren til de fleste i fjor, viser stalking på sosiale medier fra sin aller beste/verste side. Ingrid Thorburn (Audrey Plaza) er en stakkarslig outcast som egentlig er klin gæren. Filmen åpner med at hun kræsjer bryllupet til en «venn», bare for å spraye pepperspray i øynene på bruden fordi hun ikke fikk invitasjon. Senere i filmen får vi vite at de egentlig ikke var venner i det hele tatt – Ingrid hadde funnet henne på Instagram og blitt besatt av hennes tilsynelatende perfekte liv. (Alt dette skjer i løpet av filmens første 15 minutter…). Den ekte handlingen begynner når Ingrid sitter igjen med 65,000 dollar etter at hennes mor dør, og kommer over en artikkel med Instagram-stjerne Taylor Sloane (Elisabeth Olsen). Ingrid får dermed et nytt offer og reiser vest, til Los Angeles, for en ny start som (forhåpentligvis) Taylor Sloanes nye bestevenn. Filmen er proppfull av klisjé LA-farger, -plagg og -terminologi – og Sloans garderobe er enhver LA-influencers våte drøm.

Frances Ha (2012)

Det er ikke alltid nye begynnelser er en roadtrip, ny jobb eller besøk fra en datter du kanskje hadde glemt at du hadde. Noen ganger er det bare en stille prosess som ikke går like smooth som planalgt. I Noah Baumbachs «Frances Ha» spiller Greta Gerwig en New York-kvinne som prøver sitt aller beste å realisere seg selv. Hun har egentlig ikke noe sted å bo eller en ekte jobb, men snakker som om hun egentlig ikke trenger det heller – og at alt bare er en dal av hennes prosess for å bli seg selv. Hun er ganske håpløs, litt irriterende, alt for optimistisk, men veldig sjarmerende. Hele filmen er i svart/hvitt, og minner om en klassisk Woody Allen-ish kjærlighetserklæring til byen mange forbinder nettopp med en ny start – New York. 

Hovedbilde: Thelma and Louise

Les også: M&H tipser: 12 filmer å glede seg til i 2018