M&H Tester: Floating

60 minutter med ingenting

Når var sist du gjorde absolutt ingen ting? Ikke så på noe, ikke hørte på noe, og ikke engang følte noe? Det høres unødvendig og kjedelig ut. Så hvorfor vil man gjøre det frivillig? Og betale for det?

Ideen er at du legger deg i en såkalt «sensory deprevation tank», eller isoleringstank, med rundt 40 cm kroppstemperert, superkonsentrert saltvann. Inne i tanken finnes det verken lys, lyd eller lukt, og vannet gjør at du flyter uten å anstrenge en muskel. Det eneste du sitter igjen med er dine egne tanker, og målet er å kunne slippe de også.

Det finnes et floating senter på Uranienborg i Oslo, Floating Oslo, og etter én mail til eieren Carl og fem minutter var det klart for å flyte dagen etter.

Etter litt research ble det raskt avslørt at dette muligens kunne være et new-age tidsfordriv for de som polerer sine egne chakra krystaller og foretrekker nordlys-massasje over thai-massasje. Den første isolasjonstanken ble tross alt oppfunnet av en alternativ nevrolog som var litt for glad i LSD, John C. Lilly, en gang på begynnelsen av 50-tallet. Han påstod at han kunne kommunisere med utenomjordiske vesener mens han fløt. Dermed var tankens tidligste tilhengere psychedelia-elskende, fritenkende skikkelser. I dag er floating derimot en utbredd form for både fysisk og psykisk terapi, en alternativ spabehandlig, og fremdeles den moderne hippiens flukt fra omverden.

Den aller første isolasjonstanken fra et intervju med John C. Lilly i People Magazine i 1976

Float nr. 1

Lokalene på Uranieborg er rolige, velkommene og på ingen måte kliniske. Carl forteller at han har flere kunder på Floating Oslo som kommer inn for å behandle emosjonelle traumer, eller fysiske skader. Han tar seg god tid til å fortelle om floatings fordeler, og bruker like mye tid med alle kundene som kommer inn. Men hva er det som egentlig hjelper disse kundene – er det flytingen eller Carls ekstremt gode kundeservice?

For å gjøre en float må man først og fremst være helt naken, ikke iført badetøy som aktivitetens glossy kampanjer ofte illustrerer. Deretter setter man i ørepropper, smører vaselin på eventuelle kutt og sår, før man tar en dusj og legger seg i isoleringstanken. De første og siste fem minuttene er det lys og musikk på i tanken som skal gi deg beskjed om flytens begynnelse og slutt.  Den vektløse tilstanden er enormt behagelig, men også på grensen til humoristisk. Komforten ble derimot erstattet med panikk etter å ha oppdaget at tanken er like mørk uansett om man har øynene åpnet eller lukket. Tankens størrelse gjør det utfordrende å orientere seg, og det blir vanskelig å legge fra seg bildet av sin egne nakne kropp som svever rundt i universet – noe som er veldig skremmende. Da handler det om å minne seg selv om faktum at man ligger i en isoleringstank, og den myke og omfavnende følelsen av vannet kommer fort tilbake. Dersom man kommer seg over panikken kan det gå to veier – du kan oppnå følelsen av vektløshet (som Carl sammenliknet med å hoppe i fallskjerm) eller ligge å tenke på hva man skal ha til middag. Etter å ha funnet en behagelig posisjon var ikke mørket lengre så overveldede. Vannet var godt og varmt, men stillheten var drepende. Hva kunne egentlig smakt til middag i dag?

Rett før float nr. 1

Floating blir ofte omtalt som en form for meditasjon, og i meditasjon er pusten nøkkelen til å finne indre ro. Ved å fokusere på å puste inn og ut i en nesten melodisk rytme, begynte tankene å slippe og roen kom snikende. Tanken ble fylt av en omfavnende følelse stillhet, og etter et par minutter smeltet kroppen inn i med vannet og opplevdes som noe fremmed. Hodet var det eneste som var igjen å duppet rundt i ingentingens tomrom. I det uendelige mørket som møter blikket begynte det å danne seg fargede ringer som minnet om nordlys. Følelsen av isoleringstanken forsvant, og det ble vanskelig å sette fingeren på hvilken retning kroppen lå, om den var oppreist eller liggende. Dette var transen – og det var helt unikt. Hvem trenger narkotika når man har en isoleringstank? Plutselig, som et lynnedslag, falt kroppen tilbake da en hånd berørte veggen av tanken. Den var ikke en del av vannet, men duppet helt naken i en saltvannstank på Uranienborg. 

Da musikken begynte igjen og flyten var over, føltes det som om armene og beina veide et ton. Hodet var like tungt, som å våkne fra en alt for lang søvn. Etter et stort måltid og en to timers høneblund, kom følelsen av tilfredshet, lykke og ro. Skyldes det flytingen eller den gode lunsjen?

Det kan ikke kun være Carls vennlighet som bringer kunden tilbake. Etter å ha beskrevet førstegangsopplevelsen i en mail, tok det ikke lang tid før han tilbød en andre float for å få «the full experince». Tilbudet ble godtatt med håp om å oppnå mer enn fem minutters transe. Joda, Carl sin vennlighet og lidenskap er verdt turen tilbake. «Come for the float, stay for the service.»

– Hva kan gjøre at man trenger en float nummer to?

Etter float nr. 1

Float nr. 2

Den andre floaten tok plass onsdag forrige uke, rundt to uker etter den første. Denne uken var også en av månedens mest travle, egentlig dedikert til flytting, jobb og ta igjen tid etter en ufortjent ferie. En time i ingenting kunne enten blir det perfekte avslapningen, eller en knusende tidstyv.

Tanken hos Floating Oslo

Innstilt på at dette skulle bli førstnevnte, ble isoleringstanken et veldig sted behagelig å ligge. Vannet er tross alt badekarstempratur, og du trenger ikke anstrenge en muskel. Stillheten og mørket gjør opplevelsen også ganske koselig. Panikken truet ikke denne gang, og det føltes trygt og kjent. Dessverre var det nesten litt for trygt, så hodet hadde enda lettere for å vandre og heller fokusere på alt som foregikk utenfor Floating Oslos fire vegger. Når du ligger i en svart tank hvor du verken ser, hører, lukter eller føler noe som helst, skal det nemlig mye til for å finne en distraksjon fra egne tanker. Flere steder blir floating reklamert for som et sted du kan rømme fra tankene dine, men denne gangen kom de skrikende med macheter og fakler. Den første halvtimen ble tilbrakt rastløs og urolig med et hode som kun tenkte på Ikea møbler, deadlines og møtenotater. Men dette skulle ikke handle om personlig stress – det handlet om floating. Pusteøvelsene som fungerte ved den første floaten forsøkte å fylle tanken istedenfor. 

I håp om å nå den samme, herlige og terapautiske transen den første floaten resulterte i, endte denne gangen heller med at kroppen ga helt opp – og sovnet. Det var dog de 15 beste minuttene med søvn det siste året.

Om det var tankens atmosfære, eller den lille blunden som gjorde det, er uvisst, men den andre runden i isoleringstanken resulterte også ro og tilfredshet. Flyten hadde gjort jobben sin, men poenget er vel at man skal oppleve ro inni tanken, ikke kun utenfor.

Kunstner Carsten Höllers isolasjonstank var tilgjengelig for publikum på Henie Onstand museet i sommer. Foto: New Museum

Konklusjonen

De to flytene tok plass på to helt forskjellige dager. Første dagen var lang, tom og med mye tid til å spise godt, sove og slappe helt av. Da var en float som en spabehandling. Beroligende, terapeutisk, og fornyende. Den andre floaten derimot, var midt i en av de mest stressende og slitsomme ukene så langt i år. Da føltes floaten som noe ubeleilig, unødvendig og plagsomt. Selv etter et forsøk på å finne tilbake til roen som kom første gang, endte floaten i søvn – ikke sveving.

Det krever enorm disiplin å kunne holde seg helt rolig og i nuet, og den disiplinen er det ikke alle som har. Heldigvis er det ingen som forventer noen å nå nirvana første gang de mediterer eller klare en Eka Hasta Vrksasana første gang de gjør yoga. Floating krever tid, både for å kunne nyte første gang og tolvte gang. Dersom man tillater seg selv å bruke tid på å flyte, kan man oppleve en intens og tilfredsstillende ro man ikke finner noe annet sted. Det er avslappende for kroppen og hode, og hvis du klarer å slippe tankene helt, kan du oppleve noe helt unikt. Dersom du ikke har tid og disiplin derimot, er floating ikke noe annet enn dupping i et unødvendig avansert og litt for mørkt badekar.

Hovedbilde: © Carsten Höller / Attilio Maranzano
Carsten Höller: Une exposition à Marseille, MAC Musée d’Art Contemporain, Marseille

Takk til Carl Christie ved Floating Oslo, Uranienborgveien 25 0355 Oslo