Krever stopp for kontroversiell «fat-shaming» Netflix-serie

– Merkelig å lage en slik serie i 2018, mener norsk blogger.

De siste årene har vi sett en rekke eksempler på tv-serier som tar et oppgjør med utdaterte klisjeer, for å vise en «våken» versjon av virkeligheten. Blant disse kan nevnes «Atlanta», Den Donald Glover aka. Childish Gambino-skrevne serien, der man får et ekte, tidvis ubehagelig bilde av hvordan livet er for afroamerikanere, «Glow», som forteller om en rekke badass amerikanske, kvinnelige brytere, og «Broad City» som gir får et ufiltrert innblikk i kvinners liv og seksualitet.

Men ikke alle klarer å være like fremadskuende. I helgen slapp traileren til den splitter nye Netflix-serien «Insatiable». De første klippene viser hvordan den utstøtte high school-jenta Patty, fordi hun er en del rundere enn de andre utsettes for konstant mobbing. Så skjer det noe; mens hun blir ranet på åpen gate, blir hun gitt en på tygga av tyven og brekker kjeven. Dette fører til at hun i løpet av den påfølgende sommerferien går ned en hel del i vekt, og kommer tilbake første skoledag som en mye tynnere versjon av seg selv – merkelig nok også med en helt annen både klesstil, hårfrisyre, og sminkelook.

Plutselig vil alle gutta tilsynelatende ha henne, alle de kule jentene vil være venn med henne – mens Patty selv vil ha hevn mot alle som mobbet henne en gang i tiden.

Det høres kanskje ut som en skikkelig dårlig 90-tallskomedie, som man med våkne holdninger i dag kanskje kunne sett gjennom fingrene på av nostalgiske grunner – fordi det ble laget på den tiden. Men siden «Insatiable» ikke kan lene seg på dét har det på sosiale medier flommet over av negative tilbakemeldinger. 

Patty – før den store forandringen.

Skuespilleren Jameela Jamil, kjent fra den populære tv-serien «The Good Place» skriver blant annet på Twitter at «Jeg er absolutt ikke fan av premisset for serien…. en tenåring slutter å spise, går ned i vekt og så, når hun er konvensjonelt vakker, tar hun hevn på alle på skolen? Dette forteller jo unge mennesker at du må gå ned i vekt for å vinne. Fat shamingen er helt tydelig til stede her og jeg blir rett og slett opprørt». (….) Folk som mobber andre er bare fæle drittsekker uten oppdragelse. Det bør og skal aldri være ditt problem at de har et problem med deg. Du trenger aldri å følge det de sier. Og, hevn er ikke en god bruk av energi. Og å sulte seg er *tommel ned*»

For to dager startet en spesielt engasjert sjel en underskriftskampanje for å stoppe serien fra å bli sendt. «Denne serien må bli kansellert. Skadene ved å slippe serien kommer til å være mye verre for tenåringsjenter, enn det vil for Netflix sin lommebok med tanke på profitt», skrives det.

I skrivende stund har 130 000 signert.

– Nedgraderer ikke bare den tjukke hovedpersonen til et mobbeoffer, men glamoriserer også spiseforstyrrelser

Bloggeren og plus size-spaltisten Nastaran Marie Kowkabi forteller Melk & Honning at hun ikke forstår hvilke ledd i produksjonen og hos Netflix det var mulig å misse at de ville få denne typen reaksjoner.

Nastaran Marie

– Jeg synes først og fremst at det er veldig merkelig at man lager en slik serie i 2018.

Hun ser flere problemer ved serien.

–Hovedpersonen Patty er tilsynelatende en tjukk person, men i realiteten har hun tatt på seg en «fat suit», noe som i seg selv er fornærmende for tjukke mennesker. Ved å fremstille kropp, vekt og holdninger slik de gjør i serien mener jeg Netflix normaliserer mobbing på bakgrunn av kroppstype, fasong og vekt.

I klippene fra serien sies det at «She becomes hot and is out for revenge on her former bullies».

–  Etter sommeren ville altså alle ha henne fordi hun var blitt heit? Hun var ikke blitt heit, hun var blitt tynn. Dessverre er det slik i samfunnet i dag at tynn ofte assosieres med populær og vakker. Vi er nødt til å begynne å fokusere på at vi som mennesker er mer enn bare kropp og et ytre. Det faktum at hovedpersonen plutselig ble populær, fikk venner og «alle ville ha henne» etter at hun var blitt tynn sier så mye om holdningene i samfunnet generelt – At vekttap er løsningen på problemene med tanke på sosiale aksept.

Kowkabi reagerer også sterkt på budskapet man sender ut til barn og unge, med tanke på at hovedpersonen gikk ned i vekt på en usunn måte – Det vil si at hun ikke fikk i seg mat da hun brakk kjeven.

– Hva sier det til folk – at de skal spise mindre eller slutte å spise? Slankekulturen i den vestlige verden, og spiseforstyrrelser som anoreksia er per i dag er alt for utbredt. Det siste vi trenger er at massemedia skal promotere det som noe positivt. 

– Alt i alt nedgraderer ikke bare serien den tjukke hovedpersonen til et mobbeoffer, den glamoriserer også spiseforstyrrelser. I tillegg blir også hovedpersonen hevngjerrig og går etter alle de som mobbet henne. Her kommer et ytterligere problem inn: Siden når har vi blitt lært at vold løser problemer og at hevn er en ok reaksjon og respons på mobbing og uenigheter, spør Nastaran seg.

Hun påpeker at hun som spiller hovedkarakteren i serien, skuespillerinnen Debby Ryan, har gått ut og sagt at det hele ikke er ment som «fat shaming». 

– Hun legger vekt på at hovedpersonen ikke blir lykkelig som tynn og at de ønsker å vise hvordan det kan oppleves å være tjukk, og hvordan folks holdninger endrer seg så fort man blir tynn. Ok, kanskje er dette ment som satire, men satire er farlig. Spesielt for den yngre garde kan det være vanskelig å forstå undertonen i serien og det Debby Ryan sier at de forsøker å formidle.

Slike inntrykk fester seg lettere hos unge mennesker

– Det virker på meg som om Netflix prøver å kapre seere ved å spille på virkemidler som de vet de unge tiltrekkes av, men som i et menneskelig perspektiv kan være destruktiv, forteller Leif Gunnar Vestbøstad Vik, daglig leder hos Barnevakten, en organisasjon som gir råd om barn og medier.

– Ved å gi inntrykk av at livet er best om en er pen og populær er Netflix med å dyrke fram en usunn selvsentrert ungdomskultur.

Han antar at kanalen rett og slett har beregnet at det kom til å bli debatt rundt serien frem til premieren, noe de har klart å oppnå. Han påpeker at vi alle er påvirkelige av det vi blir fortalt gjennom mediene.

Leif Gunnar Vestbøstad Vik

–  Men når vi får mer erfaring og kunnskap vil inntrykkene bearbeides mer helhetlig, og vi kan gjennomskue avsenderens intensjoner og budskap og være i stand til å tolke inntrykkene, slik at det faller inn i våre grunnleggende verdimønstre. For barn og unge som er i ferd med å «finne seg selv» vil sterke inntrykk feste seg lett og kunne prege personligheten og verdiene som de bygger sitt selvbilde på.

Han poengterer at han ut i fra traileren ikke kan avgjøre det helhetlige innholdet.

–Men jeg skulle ønske de var modige nok til å produsere flere serier for barn og unge som fokuserer på hovedpersoner som utvikler helhetlige og gode selvbilder, personligheter som søker fellesskap med andre på en slik måte at de gjør det godt for de som er rundt seg.

– Jeg tror barn og unge som bruker mye tid på å se på tilsvarende serier blir påvirket i den forstand at evnen til å tenke sunt om egen kropp og relasjon til andre mennesker blir svekket.

– Det er vår oppgave som voksne å veilede barna slik at de får en god balanse mellom selvtillit knyttet til egne prestasjoner og utseende og en god selvfølelse som forteller dem at de er verdifulle som de er – uavhengig av sine prestasjoner og utseende.

– Netflix må revurdere om de skal sende serien

Melk & Honning har vært i kontakt med Netflix Norge som ikke ønsker å uttale seg spesifikt om serien, men viser til serieskaper Lauren Gussis sin forklaring, blant annet i et intervju med Teen Vogue. Der forteller hun om hvordan hun selv ble utsatt for store mengder mobbing, noe som endte med at hun som 13-åring ble suicidal.

– Jeg følte det var viktig at vi tok mobbing ved hornene og snakket om det. Hvor mye unge kvinner og menn faktisk tenker på utseende, hvor mye det betyr for dem, om det er OK å se annerledes ut og om det er OK å være annerledes, og følelsen av ikke strekke til, noe som er gjennomgående for alle karakterene. For alle karakterene i serien har et hull de forsøker å fylle, de er umettelige på noe – enten det er bekreftelse, kjærlighet, penger eller makt, forklarer Gussis, som er mest kjent for å ha skapt tv-serien Dexter.

Hun mener folk må gi serien en ordentlig sjanse.

– Serien er så mye mer enn det som møter øyet umiddelbart. Det handler om alt fra kompliserte mor-datter-relasjoner, det å date på high school, å finne fram til sin egen seksualitet, og så videre. (…) Dette er et uttrykk for min egen prosess, og min egen, tidligere smerte. (….) Det er en måte å dele min erfaring med verden på.

Nastaran Marie Kowkabi mener Netflix må revurdere om de skal sende den.

– Selv tror jeg absolutt at jeg som ung kunne sett serien og tenkt «Bare jeg blir tynn vil den og den og den like meg» eller «Bare jeg blir tynn kan jeg gå i fine klær» og «Bare jeg blir tynn vil jeg bli populær». Dette er jo tanker som også voksne kvinner har fordi samfunnet konstant bygger opp under usikkerhetene våre. Mitt arbeid og mål de siste årene har vært å kjempe imot nettopp dette. Vi er jo så mye mer enn størrelse og vekt.

Se traileren her: 

Bilder: Netflix/barnevakten/instagram @nastaranmarie

Les også: Fem om mangfold i norske motemagasiner