Hvorfor streber vi etter likes?

Den nye folkeavhengigheten.

Av: Anna Skavlan & Ingeborg Aspeli

Instagram har per dags dato over 700 millioner aktive brukere. Det er ingen tvil om at sosiale medier er en stor del av hverdagen til de fleste – både store og små. På bussen, i lunsjen og til og med på fest er iphonen som limt fast i hånden. Alt skal dokumenteres. Alt skal deles.

Men hvorfor har vi blitt så avhengige av sosiale medier – og ikke minst av likes? Og hva er konsekvensene av dette?

Psykologspesialist Svein Øverland forklarer at det er naturlige årsaker til at mange har blitt «avhengige» av sosiale medier og noen ganger scroller nedover feeden på autopilot.

– Generelt sett, innen psykologien, kan jeg forklare det her innen menneskehetens evolusjonen. Det handler om at hjernen vår er tilpasset en verden hvor det å finne ut hvor vi er i flokken og å være likt noe av det viktigste vi har. Hjernen vår er på en måte laget for å være god på å vurdere hvor vi er på en rangstige i en flokk, sier Øverland til Melk & Honning.

Gjennom sosiale medier sammenligner vi oss med andre mennesker for å finne ut hvor vi selv kan plassere oss på denne rangstigen.

– Med termen «flokk» her mener jeg ikke bare venner, men også at vi sammenligner oss med det vi selv ser på som viktig og høyverdig. Så sånn sett vil vi også sammenligne oss med kjendiser og andre vi ser opp til.

Han forklarer at fra naturens side er mennesker opptatt å være godt likt. Slik har det vært i mange tusen år, helt siden menneskearten ble overlegen. Da var ikke lenger dyr den største faren, men andre mennesker og man var avhengig av å bli likt. Sosiale medier har bare ført til at «popularitetskonkurransen» muligens har blitt litt tydeligere med spesifikke tall på hvor godt likt du egentlig er.

Jakten etter likes

Oda Faremo Lindholm er journalist og forfatter av boken Bullshitfilteret som har fokus på mediepresset på unge jenter. Hun ser også sosiale medier som den nye folkeavhengigheten.

– Jeg tror alle mennesker er genuint usikre på om de lever gode liv og gjør riktige ting. Man tolker ofte likes som en form for bekreftelse – om man ser bra ut eller gjør noe bra. Mennesker er grunnleggende usikre. Instagram blir en slags «sannhetspeiler». Mange bruker det som en form for bekreftelse for at det man gjør er tøft eller riktig, forklarer Lindholm.

Jakten etter likes har til og med skapt business-muligheter. Hos flere selskaper kan man kjøpe både følgere og likes, og i  Russland kan du kjøpe noen til å like bildene dine på en automat på T-banestasjonen. For under ti kroner kan du få 100 likes på det bildet som du håpet skulle høste mer – eller betale for noen følgere hvis du føler deg litt upopulær.

Men noen ganger går streben etter likes likt for langt. Youtuberen, bloggeren og Instagrammeren Amelia Liana som poster innhold om skjønnhet og reise har nettopp vært i hardt vær for å bli tatt i å redigere bildene sine i den grad at det samsvarer lite med virkeligheten. Hun har postet bilder på Instagram hvor hun han redigert seg inn i steder hun ikke har vært, og for dermed kritikk for å fremstille et usann virkelighet på sosiale medier.

Les også: Den retusjerte virkeligheten

Amelia Liana redigert bilde
Bilde: @amelialiana

– Jo mer du får, jo mer får du lyst på

Men det er kanskje ikke så rart at jakten på likes noen ganger tar litt overhånd. En nylig studie viser nemlig at de samme hjernekretsene er aktivert når man spiser sjokolade som når man får likes på sosiale medier. Ifølge forskningen utløser likes og positiv tilbakemelding på en post man har delt dopamin på lik linje som når man spiser sukker – eller vinner penger eller tar en drink.

– Det er akkurat som en sukkeravhengighet. Jo mer du får, jo mer får du lyst på, forklarer psykolog Øverland.

Undersøkelsen viser også at mennesker er mer åpne til å like andres bilder hvis bildet har fått mange likes fra før, mens dobbeltrykket sitter lenger inne hvis bildet har fått lite tilbakemelding.

Men det er jo ikke alltid dette samsvarer med virkeligheten. Selv om man får mange likes og har mange følgere på sosiale medier er det ikke sikkert man sitter men den største vennekretsen i det virkelig liv. Noen ganger går bruken av sosiale medier til og med utover vennskap.

– Vi blir mer opptatt av oss selv og hva vi poster, enn å egentlig bry oss om andre. Tiden vi bruker på sosiale medier kan gå utover tiden vi egentlig bør bruke på å pleie ekte vennskap, forklarer psykologen.

– Instagram gir meg egentlig ingenting

Men for de som når en liten formue i følgere og en garanti på minst fire siffer under hvert bilde de legger ut, blir avhengigheten mye mindre brutal. Da handler det ikke lenger om individer man vil imponere, men et publikum å underholde.

Kristine Ullebø har over 638 000 følgere på Instagram. Hun driver sin egen blogg og vært med på tv-serien Bloggerne. Ullebø forteller til Melk & Honning at hun har et relativt avslappet forhold til Instagram og alltid har hatt det.

– Jeg lagde det mye senere enn alle andre og forstod det ikke helt. Så ble jeg veldig stor på veldig kort tid. Jeg tror det var fordi jeg var veldig rosa. Jeg var høy, brukte masse rosa og hadde langt hår. De som gikk inn på feeden min så en gjennomført profil med et image. Det var dukkete. Men det jeg tror gjorde at jeg fikk mest oppmerksomhet var fordi jeg var så tynn. Jeg fikk tusenvis av kommentarer og folk tagget venninnene sine og delte bildene.

Dette startet allerede i 15-16 årsalderen da hun fortsatt gikk på ungdomsskolen.

– Det var ikke så tungt å få disse kommentarene. Jeg har alltid klart å distansere meg fra med. Da jeg kom på skolen syntes guttene det var så kult at jeg hadde masse følgere, og folk kom opp til meg på trikken eller bussen – men jeg har aldri helt brydd meg. Det var fascinerende. Jeg kunne få 5000 nye følgere på en dag, sier hun.

Ullebø er en av de mest fulgte på Instagram i Norge. Med en følgerbase som er større enn Oslos befolkning er det kanskje ikke rart av det er vanskelig å få hodet sitt rundt om hvor mange som faktisk bruker tiden sin til å scrolle nedover feeden hennes. Dobbelttrykkerne blir ikke lenger venner eller bekjente man ønsker å imponere – de blir bare tall.

– Jeg tenker ikke på følgerne som individer. Noen ganger prøver jeg å tenke hvor mange det er og det er helt sykt. Jeg ser heller bare tallet.

Ullebø sier at hun bryr seg lite om likes på Instagram, og at det heller ikke påvirker hva hun legger ut.

– Den eneste gevinsten jeg har fått av Instagram og mange følgere er at jeg kan tjene penger der. Så jeg er ikke opptatt av hvor mange likes jeg får. Jeg har kun på notifications på fra de jeg følger selv. Hvilke venner som liker bildene er hyggelig å se. Jeg bare legger ut bilder og tenker ikke noe mer på det, sier bloggeren.

Hun forteller at hun ikke egentlig er en flittig bruker av Instagram.

– Det er hyggelig å dele bilder og scrolle kjapt igjennom, men Instagram gir meg egentlig ingenting. Men jeg ser på Instagram som et kult sted å dele bilder og ting du er fornøyd med.

Til tross for å distansere seg fra å måle bekreftelse i «likerklikk», innrømmer Ullebø avslutningsvis at appen har stor betydning for henne.

– Det hadde plaget meg om Instagram ble slettet i morgen. Jeg er glad i oppmerksomhet og lever av sosiale medier. Jeg liker også å dele tanker, dele bilder og dele av meg selv. Jeg har et formidlingsbehov og på Instagram – du når ut til hele verden på et blunk. Det er så enkelt og det ville vært trist å miste den tilgjengeligheten.

Kristine Ullebø foran gul vegg
Bilde: @kristineullebo

Hva gjør denne «avhengigheten» med oss?

Oda Faremo Lindholm tror sosiale medier, spesielt Instagram, kan ha en negativ innvirkning på mange.

– Man blir tvunget til å tenke på seg selv og iscenesette seg selv i en mengde man ikke har gjort tidligere. Forskning viser jo mer du ser deg selv i speilet jo mindre fornøyd blir du. Du finner mange ting du ikke liker ved deg selv. Du blir alltid minnet på det og har ikke noe tid til å glemme det.

Hun forklarer at Instagram fungerer på samme måte som et speil.

– Mange har en idé av hvordan de vil se ut og hvordan de tenker at de ser ut også føler de at de på en måte ikke får til det på Instagram. I tillegg har mange en ide om hvem de er og hva de skal drive med, og å hele tiden iscenesette det og opprettholde det kan være slitsomt.

Lindholm forklarer at man sammenligner seg selv med andre – noen ganger uoppnåelige personer – på sosiale medier. Dette fører til at man ikke føler at man selv strekker til eller er bra nok.

– Det er også veldig uheldig når man åpner slike app’er. Du kjeder deg og er alene, og da ser man bilder av mennesker som er sosiale, har det gøy og gjør kule ting og da blir mange litt skuffet over seg selv i møte med det, forteller hun.

Men det er ikke bare de «polerte» profilene på Instagram man kan bli skuffet over at man ikke lever opp til, mener Lindholm. Hun trekker frem profiler som Jenny Skavlan, Piateed, MakeupMalin og Ulrikke Falck som har et sunnere fokus og flinkere til å vise et større spekter om hva man gjør og hva man driver med. Men disse skaper også et press fordi følgerne føler de også burde være morsommere, kulere og mer kreativ.

-Jeg tror at vi hele tiden forholder oss så mye til hva andre mennesker gjør, hvordan de ser ut og hva de sier, det kan være slitsomt selv om du følger mennesker med et sunnere fokus, forklarer forfatteren.

Psyokolog Svein Øverland mener at et stort forbruk av sosiale medier har større skadevirkninger enn man kan tro, og at man ofte er mye mer avhengig enn det man tør å innrømme til andre – og seg selv.

– Typisk med oss mennesker er at vi lurer oss selv til å tro at vi har mer kontroll enn vi har. De mange av plattformene til sosiale medier er laget sånn at man bruker tid på det uten helt å registrere det.

Overdrevent bruk av sosiale medier kan føre til dårligere selvtillit og depresjon, mener psykologen. Sosiale medier kan få oss til å sammenligne oss selv med andre, og å føle at vi ikke strekker til eller er populære nok.

– Det er godt dokumentert nå at de som bruker sosiale medier over snittet får dårligere helse – både psykisk og fysisk.

Lindholm sitt beste tips til å unngå å la seg bry seg for mye om verdenen på sosiale medier handler om å være trygg på selv uten en telefon i hånden og blått lys i ansiktet.

– Man må vite man er et menneske som eksisterer selv utenfor sosiale medier, poengterer hun.

Hovedbilde: @kristineullebo

Les også: GENERATION Z: Anti-fashion