Høydepunkter fra moteuka i London

Alt fra verdenskjente sværinger som Tommy Hilfiger og Burberry, til up-and-coming særinger som Faustine Steinmetz og Ashish har hatt sine navn på programmet under London Fashion Week.

Gjennom fem dager har designerne i den engelske hovedstaden hatt hendene fulle med å forberede og vise sine vårkolleksjoner for året som kommer. Slik tradisjonen er for det som lages for de solfylte årstidene, var det mye blomstrete og lett å se på catwalken. I tillegg fortsetter 90-tallet helt tydelig å fungere som inspirasjonskilde ettersom både halterneck, hvitt, gjennomsiktige plagg, minimalisme, latex og heklekjoler fantes i mange av kolleksjonene.

Melk & Honning var til stede under moteuka. Her har vi plukket ut det vi mener er de fem største høydepunktene fra det som ble vist.

Les også: Seks høydepunkter fra New York Fashion Week

Faustine Steinmetz

Dette er første gang den parisisk-fødte designeren presenterer en kolleksjon på catwalken. Gjennom 3 år i gamet har Steinmetz foretrukket artsy presentasjoner som format for å vise frem sine kreasjoner. I et intervju med Vogue uttalte hun for få dager siden at hun «Aldri hadde trodd hun kom til å gjøre catwalk shows», men at hun «ikke nøt den siste presentasjonen i det hele tatt, og at hun dermed visste at det var tid for en forandring, ellers ville det synes i arbeidene hennes».

Den nå London-baserte designeren har blitt kjent for sin bruk av denim, og det tradisjonsrike stoffet glimret ikke med sitt fravær her heller. Men, til forskjell fra tidligere kolleksjoner hadde det fått selskap andre bomullsprodukter. Alt fra trenchcoats, joggebukser, tynne bluser, t-skjorter, og lette kjoler og skjørt var å skimte. Det største særpreget var at hele plagg så ut som de var sendt gjennom en makuleringsmaskin, vært gjennom en vill fest, eller var halvt spist opp av møll eller hai. Vogue-skribent Chioma Nnadi kaller henne en designer som er «Fantastisk fremtidsrettet og original», og at debuten på catwalken var intet annet enn «eksemplarisk».

Pringle of Scotland

Dette over 200 år gamle skotske merket er for de aller fleste mest kjent for sine tykke ullplagg, eller muligens for referansene til golfverdenen. Etter årevis med tap og stusselige salgstall gjorde selskapet lurt i å la Claire Waight Keller bli sjefsdesigner i 2007 – dama som i etterkant har hatt suksess i mange år hos Chloé, og som nå designer damekolleksjonene til Givenchy. Oppsvinget Keller skal ha mye av æren for å ha skapt har fortsatt nå som Fran Stringer og Massimo Nicosia har tatt over design-ansvaret.

Likevel er det tydelig at designerne ønsker å fjerne seg fra sin «upper-class-dame-og-herre-med-wellington-boots-ullgenser-og-regnponcho» vibb, for å tekkes en yngre, kulere målgruppe. Kabelstrikk er erstattet med gjennomsiktige lange kjoler og kardigans i pastellfarger, fallskjerm-liknende kjoler og plagg med heklede partier. En del av antrekkene skriker absolutt av «Menocore». Vogue sin utsendte, Maya Singer, mener Pringle of Scotland må bestemme seg for om de skal holde seg til de tradisjonelle røttene, eller gå inn i en ny tid med en tolkning av hva Skotland er i dag.

Christopher Kane

Slik som en rekke av nåtidens største navn i motebransjen har denne skotske designeren bakgrunn fra Central Saint Martins. Karrieren skjøt fart umiddelbart etter han fullførte sin master ved skolen i 2006, med både mottakelse av ulike priser, samarbeid med Donatella Versace, og en kapsel-kolleksjon for Topshop. I 2013 tok mote-konglomeratet Kering, som blant annet også eier Gucci og Saint Laurent, over majoriteten av aksjene i Kane sitt selskap. Med en designestetikk som både er fargerik og leken, gjerne med en underliggende tråd av humor, har 35-åringen mottatt strålende kritikker for sine kolleksjoner i alle år.

Denne gangen lot han seg inspirere av en velkjent britisk 80-talls skandale, da det ble kjent at en prektig forstadsfrue i London lenge hadde drevet et hemmelig bordell for topp-politikere i huset sitt. Kane har derfor inkludert både det syndige i form av blonder, neglisjé-liknende kjoler, latex og opprevne plagg, sammen med det litt mer snurpete i form av lange skjørt, jakker med dobbeltspenn og store krager og cardigans. Vogue’s Sarah Mower moret seg helt tydelig over resultatet, og mente inspirasjon i seg selv ikke egentlig var så nøye – «for resultatet var en lang, lang rekke av Christopher Kane-troféer.»

Chalayan

Den britisk/tyrkiske-designeren Hussein Chalayan startet sin ready-to-wear linje på midten av nittitallet, etter å ha blitt uteksaminert fra Central Saint Martins. Rett før millenniumsskiftet vant han den høytstående prisen «British designer of the year» to år på rad, og i 2006 ble han tildelt den ærefulle MBE-tittelen; Member of The Order of the British Empire. I over 20 år har merket blitt forbundet med geometriske former, minimalisme og lett avantgardisme, og vært gjennom flere økonomiske kriser.

Showet i går var ifølge Chalayans egne utsagn i forkant av showet inspirert av «Idéen rundt bortkomne individer i en digital verden», og en slags kombinasjon mellom å være avhengig av bekreftelse og å ville gjemme seg. Dette kom helt bokstavelig talt til syne gjennom en rekke inkognito-looks i form av draperinger rundt modellenes hoder, med solbriller utenpå der igjen. Kolleksjonen som helhet gikk i nyanser av sort og hvitt, med noen innslag av sterk fersken. Flere av dressene og kjolene bar tydelig preg av 90-tallets enkle silhuett, og kunne like så godt vært hentet fra klesskapet til moteikonet Carolyn Bessette-Kennedy. Luke Leitch fra Vogue påpeker at Chalayan som vanlig lar avstanden fra konseptet og idéen bak få være litt vel kort fra det faktiske resultatet – post-it lapper strødd utover et par av kjolene som et eksempel – men at det «just is how Chalayan rolls».

Peter Pilotto

Christopher de Vos og Peter Pilotto møttes som studenter på den legendariske og anerkjente moteskolen Antwerp’s Royal Academy of Fine Arts. Like etter skoleslutt i 2007 valgte de to å skape et klesmerke sammen under navnet til den ene i duoen. To år senere vant de prisen for «Best emerging talent» under British Fashion Awards, og de har også vunnet det høythengende BFC/Vogue Designer Fashion Fund, som kommer med en premiesum på 2 millioner kroner. Siden starten av er de to blitt spesielt kjent for sine kreative, fargerike mønsterbruk. Pilotto selv står for den delen, i form av i hovedsak digitale print, mens de Vos er mer opptatt av søm og snitt.

Denne gangen var hovedinspirasjonen bak kolleksjonen den – kanskje ikke så kjente – japanske kysten og strendene der. Varmen og de tropiske blomstene og fargene i naturen var utgangspunktet for plaggene som tidvis minnet om noe hovedkarakterene i The O.C kunne hatt på seg, og lente seg både på 70- og tidlig 2000-tall. Med kun 5 ikke-hvite modeller på catwalken påpekte Vogue sin utsendte at Pilotto kunne gjort en bedre jobb med castingen til den sommerlige kolleksjonen, og at plaggene ikke kom til rett på kritthvite, syltynne modeller med øst-europeisk utseende.

(Hovedbilde: Via Christopher Kane @Vogue )

Les også: Fem høydepunkt fra Stockholm Fashion Week