Bunny Rogers. Foto:Fondation Louis Vuitton / Martin Raphaël Martiq

Bunny Rogers: – En risiko for at folk skal miste interessen for det jeg lager når som helst

Vi møtte den amerikanske kunstneren i Paris.

Texas-fødte Bunny Rogers (28) er en av kunstnerne som stiller ut når Foundation Louis Vuitton nå åpner dørene til sin nye utstilling «In tune with the world» i Paris – i godt selskap med andre, store kunstnernavn som Takashi Murakami og Yves Klein.

Melk & Honning møter henne i Paris på Foundation Louis Vuitton, der utstillingen finner sted fra 11.april til 27.august 2018. Rogers prater med lav stemme og fremstår som sjenert og rolig, men det tar ikke lang tid før hun virker mer komfortabel, strekker på smilebåndet og forteller åpent om oppvekst fremfor dataskjermen og en frykt for ikke å kunne leve av det hun elsker mest, nemlig kunsten.

Etter nesten to år i Stockholm, hvor hun studerte ved Royal Institute of Art, er hun nå tilbake i New York og hjemlandet.

– Det var virkelig deilig å få en pause fra New York, hvor det er en helt annerledes måte å leve på. I Sverige er ikke hverdagen like stressende, og jeg fikk god tid til å jobbe med meg selv. Jeg følte meg sunn, forteller hun.

Allerede i en alder av 15 år fikk Rogers en drøm om å begynne på kunstskole, men interessen for det kreative kom lenge før det.

– Trodde ikke jeg kunne bli kunstner

– Jeg elsker Paris og jeg er så glad for at jeg får være en del av denne utstillingen. Dette er første gang jeg besøker Foundation Louis Vuitton. Det er så vakkert og arkitekturen her er helt fantastisk. Jeg er glad for at jeg får vise arbeidet mitt ved siden av en så stor gruppe med talentfulle kunstnere, sier Rogers.

– Printene mine som blir vist her er fra studier jeg gjorde til portretter i 2014, som jeg nå har utviklet videre. Det er selvportretter som representerer meg selv.

Rogers ligger alltid et steg foran, så mens utstillingen ved Foundation Louis Vuitton nå åpner, holder hun på å planlegge hvor hun skal stille ut sitt neste arbeid. Hun har også et ønske om å forelese på kunststudier for å inspirere unge kunstnerspirer som hun selv en gang var.

– Det er for det meste unge kvinner som kan relatere seg til kunsten min, og det er jeg veldig glad for. Jeg husker da jeg i en alder av 16-17 år bladde gjennom kunsthistoriebøker og de første verkene jeg så som ble viktig for meg. Jeg fikk en idé om hvor mye forskjellig kunst kunne være, for før det trodde jeg ikke at jeg kunne bli kunstner fordi jeg gjorde mye av arbeidet mitt på en datamaskin. Men da jeg fikk se arbeid som var litt likt mitt eget, fikk jeg en tanke om at jeg faktisk kunne klare det.

I dag reiser Bunny Rogers verden over for å vise frem arbeidet sitt som består av filmer og print laget på datamaskin, klær hun syr selv og for å lese poesi hun selv har skrevet. Rogers har gitt ut bøkene «Cunny Poem» og «My Apologies Accepted».

Bunny Rogers. Foto:Fondation Louis Vuitton / Martin Raphaël Martiq
Bunny Rogers med bildene hennes som henger på Foundation Louis Vuitton. Foto: Fondation Louis Vuitton / Martin Raphaël Martiq

Vokste opp på internett

– Jeg har tegnet hele livet, og jeg har lagd både nettsider og klær siden jeg var en ung jente. Kreativ har jeg alltid vært, men jeg trodde ikke det var noe jeg kunne gjøre karriere ut av før jeg var rundt 15 år. Så da var det bare for meg å overbevise foreldrene mine om at jeg skulle klare det.

Hun forteller at foreldrene i begynnelsen var skeptisk til drømmen om å satse på kunsten, men understreker at det var på grunn av den usikre fremtiden. Foreldrene var, som foreldre flest, bekymret for at datteren skulle satse alt på noe hun ikke kunne leve av. Men da de skjønte at Rogers ikke hadde tenkt å legge drømmen på is, så de ikke noen annen mulighet enn å støtte valget.

– Man vet jo at det ikke er lett å slå gjennom som kunstner. Det er så stor konkurranse i denne bransjen.

Rogers har alltid hatt en lidenskap for kunsten, men forklarer at hun antagelig havnet der hun er i dag fordi hun vokste opp på internett. Som barn var hun ikke særlig sosial, og brukte ikke mye tid sammen med venner, forteller hun.

– Det meste av tiden min, etter at jeg hadde fylt seks år, brukte jeg online. Jeg levde på en måte hele livet mitt der, og snakket nærmest ikke med noen før jeg var kommet i tenårene.

– Mitt sosiale liv var på internett. Der kunne jeg snakke med personer som hadde de samme interessene som meg selv. Det var mennesker som spilte de samme spillene og brukte de samme nettsidene som meg. Vi søkte mye av det samme som vi ikke fant i den virkelige verden. Jeg ble veldig overrasket over at det fantes andre mennesker som spilte og tegnet det samme som meg, for det var det ingen av de jeg vokste opp med som gjorde, sier Rogers, som forteller at oppveksten på nettet i stor grad har formet hennes uttrykk som kunstner.

– Det å vokse opp på internett har påvirket kunsten min ved at jeg kan la den digitale delen møte den virkelige verden.

– Det er dette jeg har drømt om.

Det var først i 2014 at hun debuterte som kunstner på Société Gallery i Berlin – knappe to år etter at hun hadde fullført videregående.

– De siste årene har vært helt surrealistiske. Jeg har fått vise arbeidet mitt over hele verden. Det er dette jeg har drømt om, og jeg føler meg så heldig og takknemlig over at jeg får gjøre det. Ikke en eneste dag går uten at jeg er redd for at jeg skal bli fratatt denne muligheten, for kunstbransjen er virkelig ikke lett, sier Rogers.

Hun forteller at da hun først begynte å studere kunst ble klassen, som bestod av rundt 25 til 30 personer, fortalt av en foreleser at bare to av dem ville klare å gjøre karriere som kunstner etter fullført utdannelse.

– Slike statistikker er sikkert veldig bra å høre for dem som ikke virkelig brenner for arbeidet sitt, men for dem av oss som ønsker dette kan det være veldig umotiverende og skremmende. Det kan være en grunn til at mange ikke velger å satse, sier Rogers, som likevel kan røpe at det bare er henne selv og én annen fra klassen som lever av kunsten sin i dag.

Rogers har gjennom fire år gjort karriere som kunstner, og har blant annet fått vise arbeidet sitt i flere storbyer i Europa, som for eksempel Stockholm, Berlin og nå Paris. Men til tross for at hun får vise både på store gallerier og side og side med anerkjente kunstnere, fylles ikke lommeboken opp av den grunn.

– Det er ikke lett å tjene mye penger på dette, men det er nok til at jeg kan holde det gående. Ja, det er jo en risiko for at folk skal miste interessen for det jeg lager når som helst, men det er også en faktisk mulighet for at dette er noe jeg kan holde på med livet ut. Det er virkelig drømmen min. 

Utstillingen «In Tune with the World» vises ved Foundation Louis Vuitton i Paris fra 11.april til 27.august 2018.

Melk & Honning var invitert av Louis Vuitton til åpningen av utstillingen på Foundation Louis Vuitton, hvor vi gjorde intervjuet med Bunny Rogers.

Hovedbilde via Fondation Louis Vuitton / Martin Raphaël Martiq

Les også: Fem internasjonale utstillinger du bør sjekke ut nå