Retusjeringsdebatten: Hva mener bransjens insidere?

– Det man går inn på her er sensurering og kontroll av kunstneriske uttrykk.

Tidliger i vår skrev Melk & Honning om at Oslo nå forbyr retusjert reklame. Forbudet ble vedtatt av et samlet bystyre der så godt som alle stemte for å forby all fotomanipulert reklame på kommunal eiendom. Tirsdag kom nyheten om at retusjert reklame nå må merkes på landsbasis. Hva tenker egentlig bransjens insidere om forbudet? 

– Kunnskapsløs vedtak

– Først og fremst oppleves det som et litt kunnskapsløst vedtak som jeg likevel ikke tror vil berøre måten vi jobber på i dag i noen særlig grad. Det er flere aspekter ved retusj som gjør at et forbud er vanskelig. Retusj, eller billedbehandling, er jo et ekstra verktøy man bruker for å gjøre et uferdig produkt ferdigstilt, sier Maren Helly-Hansen Sørbye ved Pudder til Melk & Honning.

Franske magasiner på merke reklame. Her fra franske Vogues juni-utgave

Hun mener tanken er god, men tror det er viktig å ta tak i problemet på en litt annen måte.

– Hovedmålgruppen for vedtaket befinner seg jo i stor grad på helt andre og digitale flater der dette med filter på bildene snarere er regelen enn unntaket. Kanskje må man heller finne en måte å forholde seg til det på?

Også fotoredaktør i D2, Nils Vik, sier at han forstår de gode intensjonene bak forbudet, men presiserer at det er en del av et større bilde.

– Ting i dag lever på nettet, så her kan det se ut som at noen ikke skjønner mediebildet. Reklame i bybildet forsvinner mer og mer, og er ikke dét det var for 20 år siden. Det er vel en del av et resonnement om at dersom du vil påvirke, eller ha et forbud mot retusjerte bilder, så må du gå der de befinner seg. I dag møter de fleste bilder på nettet og gjennom noe som er internasjonalt tilgjengelig. Jeg ser at reklame i franske magasiner nå har merket annonser hvor bildene er retusjerte, forteller han.

– Farlig samfunnsutvikling

Heller ikke Even Knudsen ved retusjbyrået Kill Your Image blir helt klok på vedtaket.

– Jeg forstår at dette forbudet handler om å sette visse restriksjoner for hva som er virkelig og hva som er «juks» i for eksempel et bilde eller en film. Men å leve med en idé om at en filmregissør ikke skal få lov til å fargebehandle filmen sin etter eget ønske eller at en musiker ikke skal kunne sende innspillingen sin til både miksing og mastering i frykt for at noen skal stemple arbeidet ditt som «juks», vil nok være trøblete i praksis, sier Knudsen til Melk & Honning.

– Det man går inn på her er sensurering og kontroll av kunstneriske uttrykk, og det tror jeg er en farlig samfunnsutvikling.

Mange mener at vi ikke trenger retusjering i det hele tatt – hva tenker du om det?

– Det å benytte forskjellige verktøy for å oppnå det sluttresultatet man ønsker med arbeidene sine har vært relevant all den tid vi har jobbet med visuelle uttrykk og bildespråk. Å frata den som står for opphavet av sitt arbeid sin frihet til å kunne ta de valgene en skulle ønske for sitt visuelle utrykk vil jo være helt uhørt. Det vil også legge ufattelig mye makt i hendene på de som eventuelt skal bestemme hva vi skal ha av visuelle uttrykk rundt oss.

Ifølge Knudsen blir det for generelt å forby all form for retusjering av bilder.

Fra aksjonen til «Ungdom mot retusjert reklame»

– Retusjering er et begrep som ofte forbindes med å «jukse» seg til et resultat ved hjelp av digital teknologi, og da ofte i form av å korrigere på utseende til avbildede. Jeg er smertelig klar over at dette skjer, men de verste formene for dette forekommer nok mer ved hjelp av en mobiltelefon eller en app i dag enn hva det gjør via et retusjbyrå. Jeg tror derfor at man kommer lenger ved å opplyse og bevisstgjøre barn og unge enn å forsøke å kontrollere alt de blir eksponert for.

– Skulle man sett på mer konstruktive tiltak for det som egentlig er problemet her, kunne man for eksempel regulert bransjen i større grad for å gjort den mer profesjonalisert. Rett og slett fordi man har et tydelig samfunnsansvar. Det kreves også da mer kunnskap rundt faget, og man må forholde seg til visse retningslinjer og regler. Eventuelt kunne man regulert bransjen ved å ha et utvalg fra bransjen selv, slik man eksempelvis har i PFU for pressen. Her eksisterer det allerede et sett med retningslinjer via Vær Varsom-plakaten som også omhandler nettopp retusjering av bilder i pressesammenheng, sier han, og legger til;

– Et generelt forbud mot retusjering av bilder mener jeg er et litt for enkelt tiltak for å løse en ganske sammensatt problemstilling.

– Forvirrende

– Jeg kan forstå at folk reagerer på forbudet. Samtidig vil påstå at Oslo ikke er det markedet hvor retusjering er mest ekstremt, sammenlignet med metropolene, forteller Alexander Norheim ved Team Models til Melk & Honning.

Han mener det er bra at det finnes visse retningslinjer, men tror det er lett å bli forvirret når det kommer til hva forbudet egentlig omfatter.

– Det er mye man kan gjøre som ikke endrer på personen, som for eksempel farge, lys og kontraster.

Melk & Honning har ved flere anledninger forsøkt å få et svar fra Oslo kommune på når forbudet mot retusjert reklame i Oslo trer i kraft. Påbudet om merking av reklame på landsbasis vedtas i Stortinget 6.juni. Det er foreløpig ikke kjent når dette påbudet trer i kraft.

Hovedbilde: Jezebel.

Les også: Stadig flere sier «nei» til retusjering