Fem om mangfold i norske motemagasiner

– Motebransjen ser fortsatt ut til å favorisere hvite, tynne kvinner.

Det koker etter at Melk & Honning tidligere denne uken skrev om norske ELLE som på sin Insta Story svarte en leser som spurte om hvorfor motemagasinets bloggere ikke representerer mangfold;

«Vi har ingen ambisjoner om å representere hele samfunnet. De representerer ELLE!».

Siden har debatten rast både hos Melk & Honning og på sosiale medier.

Journalist og influencer Chioma Anugweje forteller til Melk & Honning at hun ble lei seg da hun leste svaret fra det norske motemagasinet.

– ELLE sier at de ikke har ambisjoner om å representere hele samfunnet og at bloggerne deres representerer ELLE. Nesten alle bloggerne deres er blonde, slanke, hvite og med lik stil. Ikke at det er noe galt i det, men med det forteller de meg indirekte hvem de ønsker at skal lese bladet deres. Bloggerne deres tatt i betraktning er det altså ikke meg, sier Anugweje.

Redaktører for en rekke norske motemagasiner Melk & Honning har snakket med, inkludert ELLE-redaktør Signy Fardal, mener mangfold er viktig i motepressen.

– Ikke forbeholdt hvite, tynne, funksjonsfriske kvinner

Det mener også influencer, skribent og kroppspositivismeaktivist Carina Elisabeth Carlsen. Hun håper det er snakk om et faktisk skifte når det kommer til mangfold, ikke bare en trend, men frykter det siste.

Carina Elisabeth Carlsen om mangfolddebatten og ELLE-kritikken
Carina Elisabeth Carlsen. Foto: Privat

– Jeg er redd det ikke er interessant å tilfredsstille kravene når mediene ikke lengre fatter interesse for debatten, sier hun til Melk & Honning.

– Jeg ser dessuten mange som mener de allerede gjør nok, selv om de åpenbart ikke har gjort det. En del later til å gjøre «noe» fordi de føler de må.

Motebransjen ser fortsatt ut til å favorisere hvite, tynne kvinner, og det er ikke noe galt i å være det, men det er ikke representativt for samfunnet i sin helhet.

Vi er veldig mange fler, og ved å ignorere det, går jo de ulike aktørene glipp av en enorm kundegruppe, sier hun.

– Og så innmari vanskelig burde det jo faktisk ikke være – det er ikke snakk om å slutte å benytte de modellene man allerede benytter, det er jo bare snakk om å gi andre sjansen, og å utvide motebildet. Det tenker jeg er vinn-vinn.

Hvilken rolle mener du motepressen bør ha når det kommer til mangfold?

– Dersom man ønsker å gjenspeile samfunnet, og nå ut til leserne, må man også følge med i tiden, og tiden krever mangfold. Jeg tror derfor motepressen har en enorm makt. Bransjen er veldig lite uten dere nå i disse dager, og da er spørsmålet hvordan man ønsker å håndtere denne makten. Dere kan skape endring, og presse motebransjen til å følge med.

Hva tenker du om mangfoldet i norsk motepresse?

– Jeg synes det er for dårlig, men jeg setter pris på at man forsøker. Jeg synes likevel det er veldig mange som er like, både i utseende og styling, og man føler mange ganger at modellene bare blendes inn i hverandre. Det blir kjedelig (…) Jeg ønsker som sagt en motebransje som gjenspeiler samfunnet i større grad, og er fullstendig klar over at modellbransjen ikke er for alle, og at modeller må ha «det lille ekstra», men det er ikke forbeholdt hvite, tynne, funksjonsfriske kvinner, altså.

– Må gi rom for mer «WoC»

Journalist og influencer Felicia N. Donkor som lenge har gått i bresjen for mangfold i motebransjen forteller til Melk & Honning at hun tror samtalen om mangfold i motebransjen bare såvidt har begynt.

Felicia Noelle Donkors skjønnhetsfavoritter
Felicia N. Donkor

– Denne situasjonen som har oppstått med ELLE, er akkurat det som skulle til for å være enda mer vokal på hvor lite representasjon det er av mangfold i mote og skjønnhet i Norge, sier hun.

– Norge er først og fremst et flerkulturelt land som er mangfoldig på flere nivåer. Med det i bakhodet er det viktig å vise at landet vårt ikke bare består av hvite, tynne og blåøyde kvinner, men at det finnes uendelig mange flotte kvinner i alle farger og fasonger.

Donkor mener motepressen har et stort ansvar når det kommer til mangfold og å gjenspeile det hun kaller «den moderne kvinnen i Norge».

Hva tenker du om mangfoldet i norsk motepresse?

– Da Costume lot Iman Meskini være på forsiden, kunne jeg ikke la være å føle en type stolthet innvendig. Samtidig ble jeg provosert over at norsk motepresse sjeldent gir slipp på standard skjønnhet være seg på forsider eller skriver stoff som er rettet mot en viss gruppe kvinner. Norsk motepresse må gi mer rom for WoC [Women of Color] i redaksjonene, og må gi slipp på normaliseringen av mote- og skjønnhetsidealet som har blitt satt.

– En trend før jeg ser en reell forandring

Modellagent Amar Faiz ved Idol Looks mener det er lite mangfold i norsk motebransje i dag.

– I det store bildet er det fortsatt mye som må forandres. Det har vært en del endring, men mye av det er en

Modellagent Amar Faiz
Amar Faiz. Foto: Ole Martin Halvorsen

trend og i stor grad grunnet økonomisk interesse fra aktørene, forteller han til Melk & Honning.

– Jeg kaller det en trend før jeg faktisk ser en reell forandring. Vi trenger mange flere modeller og influencere i ulike former og hudfarger før vi kan si det har skjedd en endring. På modellfronten bruker alle Ashley Graham som et «token card», men hvor mange flere har vi utenom henne?

Også han mener motepressen har mye av ansvaret når det kommer til mangfold i motebransjen, og mener både modeller og personligheter i alle farger og fasonger må inkluderes dersom man vil «overleve».

– Magasiner burde bevisst vise mangfold og inkludere ulike typer mennesker. Det å fremme forskjellige etnisiteter er viktig.

Faiz trekker frem KK som eksempel på et magasin han mener er gode på å vise mangfold , men mener flere magasiner bør skjerpe seg.

– Det holder ikke å gjøre en moteserie eller en forside i året med en farget modell. Da tror de at de har gjort sitt, men det holder dessverre ikke.

– Jeg har vært forkjemper for forskjellige etnisiteter, farger og fasonger fra dagen jeg startet i bransjen. Vi har kommet et stykke, men det er fortsatt en veldig lang vei å gå. 

– Mangfoldet i mote har kommet for å bli

Salima Brie Jobarteh. Foto: Privat

Stylist Salima Breie Jobarteh er sikker på at mangfold i motebransjen er kommet for å bli. Hun viser til britiske Vogue som eksempel som i fjor fikk sin første mørkhudede og homofile redaktør med Edward Enninful samt det franske luksusmotehuset Louis Vuitton som tidligere i år fikk sin første mørkhudede sjefsdesigner, Virgil Abloh.

– For at vi skal få den representasjonen vi ønsker så trengs det også mangfold i de høyeste stillingene. Først da vil vi se en tydelig «trickle down effect». Ikke minst så vil det sende en beskjed til unge aspirerende om at man ikke må se slik eller slik ut for å kunne komme til en slik stilling, forteller Jobarteh og fortsetter:

– Før Enninful og Abloh begynte vi sakte, men sikkert å se forskjellige kulturer, farger, størrelser og representanter fra LGBT-samfunnet, på catwalken og i kampanjer – og i år har det vært en eksplosjon av representasjon på catwalken. Men det betyr ikke at vi er kommet i mål; det er fortsatt et godt stykke igjen.

Hun er tydelig på at hun mener mote ikke er begrenset til en liten hvit andel med langt lyst hår og blå øyne. Her mener hun redaksjonene og motepressen har et ansvar de må være seg bevisst og ikke minst følge pressens egne etiske regler.

– Signy Fardal som redaktør i norske ELLE og andre norske moteredaktører har derfor et ansvar; et ansvar for at deres lesere av mange nasjonaliteter føler seg representert – og det gjennom å skape en «Benetton»-redaksjon.

Jobarteh innrømmer at det er sjeldent hun leser norsk motestoff, med enkelte unntak.

– Det er nettopp fordi jeg ikke føler at det snakker til meg. Når jeg leser motestoff, så leser jeg internasjonale motetidsskrifter. Jeg synes norske motepresse ofte har som vane å bare berøre overflaten. Det de dekker blir forenklet og utvannet.

Det er spesielt innen skjønnhet at Jobarteh savner mangfold i motepressen. Mye av det som blir skrevet, mener hun, henvender seg direkte til etnisk norske kvinner.

– Når skal min mulatt hudfarge, tekstur og hår bli representert? Hva med de norsk-asiatiske kvinnene? Vi bruker jo ikke de samme produktene.

– Dette viser at redaksjonene trenger flere norske som også har annen bakgrunn.

Alexander Norheim Foto: Melodie Jeng

Modellagent Alexander Norheim representerer noen av Norges fremste modelltalent for øyeblikket; deriblant tvillingparet Gunnhild og Martine Chioko som er halvt norske og halvt fra Tanzania og Jeenu Mahadevan fra Sri Lanka. Han mener problemet først og fremst er samfunnet generelt, ikke motebransjen spesielt.

– Som en latinamerikansk og norsk mann, har mangfold blitt en personlig milepæl og jeg er opptatt av at jobben jeg gjør representerer det. Men for meg handler det om mer enn å sørge for rettferdig representasjon. Det handler om å åpne ideen om hva vi som et samfunn mener er vakkert og tiltrekkende, sier Norheim.

– Det handler om å utfordre normer og tøye grenser for å åpne og videreutvikle den nåværende standarden for skjønnhet og å bli en industri som reflekterer den moderne verden vi lever i.

Når det gjelder ELLE-kontroversen og mangfold representert i motemagasiner, mener han ELLE Norge ligger lengre frem enn flere andre norske motemagasiner

– Jeg syntes noen norske publikasjoner er på vei til å bringe mangfold frem i lyset. Imidlertid, midt i hele denne kontroversen, tenker jeg det også er viktig å trekke frem noe av ELLEs arbeid siden de byttet eiere; De er et av de få magasinene som nylig har inkludert jenter av ulike farger og størrelser i ulike editorials. Dette er noe man ikke kan si om så mange andre magasiner, sier Norheim. 

Han tror mangfold er noe mer enn bare en trend, og at det er et ansvar ikke bare motepressen, men også hele bransjen har.

– Er vi der enda? Nei. Har magasinene fortsatt en jobb å gjøre? Ja. Men har vi fortsatt, som bransje, grenser som må brytes? Ja. Det er en felles innsats.

Les også: ELLE-bråket: Er det motemagasinenes ansvar å fremme mangfold?