De tre beste kolleksjonene fra moteuka i London

«Alle» snakker om Burberry sin kolleksjon, og at Dronning Elizabeth var tilstede under Richard Quinn-visningen. Her er tre andre kolleksjoner fra London Fashion Week vi mener utmerket seg.

«Two down, two to go.» Vi er halvveis gjennom de fire store moteukene, med både London og New York tilbakelagt. Onsdag starter moteuka i Milano for fullt, før Paris følger som selve kirsebæret på toppen for mange.

Om kort tid vil vi ta fatt på Milano, og alt det har å by på av glamour og legendariske italienske motehus. Men før det er det på tide å oppsummere det aller beste fra London Fashion Week. For mens New York Fashion Week sin status har dalt de siste årene, med tanke på alle designerne som har forlatt programmet, og det nå foretas en redningsaksjon innad, holder London stand. Med en interessant miks av både motekjemper som Burberry, Mulberry, og JW Anderson, og en haug av up-and-coming merker som raser fram til å bli morgendagens internasjonale suksesser, klarer byen å beholde sin posisjon.

Mye av fokuset denne sesongen lå selvfølgelig på Christopher Bailey sin siste visning for Burberry. Den har vi allerede dekket her.

Derfor har vi samlet de tre andre kolleksjonene vi mener utmerket seg blant det som ble vist under sesongens London Fashion Week:

Les også: De fem største streetstyle-trendene fra LFW

JW Anderson

Denne sesongen har den britiske designeren valgt å gå bort i fra å vise separate herre- og damekolleksjoner, for å heller smeltet de to sammen.

Det han viste fram forrige lørdag var hakket mer nedtonet enn det han har vist tidligere sesonger, med tydelig elementer av det som har fått kallenavnet «gorpcore» i motemagasinene; Altså, klær som både bærer preg av å først og fremst ha en nytteverdi, gjerne til bruk i skog og mark, helst i nøytrale farger.

Det skortet likevel ikke på mote-elementet. Som Vogue sin utsendte, Sarah Mower, skrev i sin kritikk av kolleksjonen «Akkurat passe motete, uten at det ble for mye».

Fargepaletten forholdt seg i hovedsak innen beige, brunt, millitærgrønt og hvitt, med innslag av solnedgangsfarger som rosa, gult, oransje og rødt, i sjatteringer eller paisley-mønster. Andersons «Pierce»-vesker har blitt enormt populære de siste årene, og veskene han viste denne gangen med kryss-sting langs siden, kan bli en god arvtager.

Simone Rocha

Denne irske designeren har i løpet av de siste åtte årene etter hun ble uteksaminert fra Central Saint Martins, blitt et av de viktigste navnene på den britiske motehimmelen. Hun har mottatt utmerkelser både som «Best Womenswear designer of the Year» under British Fashion Awards i 2016, og samme året «Designer of the Year» hos Harper’s Bazaar. Kolleksjonene hennes er som regel av en mer maksimalistisk, feminin, fantasifull karakter, gjerne med referanser tilbake til fordums tider.

Denne sesongen var intet unntak da hun lot inspirasjonskilden være 1800-tallet, og sendte en hel rekke viktorianske kjoler og kåper med blomster, blonder og sløyfer, nedover catwalken.

Både Vogue, The Independent og WWD trekker fram de gylne kjolene og kolleksjonens påtakelige mørke som overraskende og sterke elementer hos det Rocha viste denne sesongen. «Det var resultatet av et behov om å gjøre noe hardere og dypere enn forrige sesong. Jeg begynte å kikke mye på oljemalerier, fordi jeg ønsket at det skulle være glamorøst, men sjenerøst, med masse detaljer, uttalte hun til sistnevnte.

Christopher Kane

Da Christopher Kane etablerte merket sitt i London på midten av 2000-tallet, var det på høyden av den såkalte «Nu rave»-bølgen med neonfarger, raves og horder av elektronisk-inspirerte indieband. Denne estetikken spilte Kane på, og fikk dermed raskt både oppmerksomhet og suksess. Med tiden har den sjokkfargede paletten blitt tonet ned, men det sexy, festglade aspektet ved hans kolleksjoner har vært en rød tråd hele tiden. I 2013 kjøpte Kering, som også blant annet eier Balenciaga, Alexander McQueen og Saint Laurent, opp 51% av aksjene i Christopher Kane.

Kolleksjonen skotten viste under moteuka i London hadde utgangspunkt fra det illustrerte oppslagsverket «The Joy of Sex» fra 1972. Og det var mengder av både plastikk, blonder og fjær som pekte i nettopp den retningen.

En del plagg hadde også påskrift som både kunne tolkes i retning av seksuell frigjøring eller ikke, blant annet «More joy», og mot slutten av visningen ble inspirasjonskilden enda tydeligere, da illustrasjoner fra boka var trykket på hele plagg. Som Sarah Mower fra Vogue skriver «I disse kompliserte tider er det Christopher Kane sin strategi å friste deg: Slipp deg løs og lev litt!»

 

Bilder: Via Vogue.co.uk

Les også: Norskfødte Madeleine Østlie gjør stor suksess i London