Burde vi unngå all mote som inneholder dyreprodukter?

Kontraproduktivt, mener forsker.

For bare noen uker siden kom nyheten om at den amerikanske nettgiganten Asos stopper salget av alle produkter som inneholder mohair, silke, kasjmir eller fjær. Et skritt i riktig retning, mener dyrevernorganisasjoner som håper forbudet på sikt vil gjelde alle dyreprodukter.

– Det blir stadig viktigere for forbrukeren å unngå dyreprodukter, nettopp fordi flere er bevisste på at dyr har følelser og egenverdi, og ikke er til for å brukes av oss, sier Siri Martinsen i dyrevernorganisasjonen NOAH til Melk & Honning.

For der diskusjonen tidligere gjerne har handlet om pels er er det nå snakk om alle dyreprodukter, som for eksempel mohair, silke, kasjmir og fjær – og også skinn og ull.

Er det naivt å tro at moteindustrien vil fase ut produkter med materialer som kommer fra dyr eller er det det som er mote for fremtiden?

Mer enn pels

Det er særlig pelsdebatten som har fått mye oppmerksomhet når det kommer til bruk av dyreprodukter i mote, og tradisjonelt har to motstridende trender preget moteverdens syn på pels både her hjemme og internasjonalt.

Men det er lett å glemme at dyreprodukter omfatter langt mer enn pels, mener Martinsen.

Siri Martinsen ved NOAH

– Norsk motebransje er svært bevisste når det gjelder pels. Bevisstheten er nok noe mindre når det gjelder andre dyreprodukter.

Hvor viktig bør det være for moteaktører –  fra designere til forhandlere å undersøke og følge opp forholdene hos seg og sine merker for å sikre god dyrevelferd i hele produksjonskjeden?

– Det bør være svært viktig for aktører å unngå å støtte utnytting av dyr. Den beste måten å unngå dette på er å basere sin produksjon på plante- og mineralbaserte stoffer – altså materialer uten dyr.

En utfordring med produkter som for eksempel mohair og fjær er i følge kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen Live Kleveland at det kan være vanskelig å vite hvor det kommer fra.

– Kleskjedene har ofte ikke oversikt selv. Når de undersøker, vet vi at flere er blitt sjokkerte, forteller hun til Melk & Honning.

Martinsen i NOAH er blant dem som hyller Asos’ avgjørelse.

– Det er et flott valg, og viser at de er svært fremtidsrettet. Vi håper imidlertid at det gjelder alle dyreprodukter da dyr som brukes til for eksempel skinn gjerne er dyr som lider stor overlast i kjøttindustrien.

Hun får støtte fra Kleveland.

– Bruk av dyreprodukter i moteindustrien er som regel basert på intensivt landbruk. Hovedutfordringer her er trang plass og ekstrem avl som gir dyrene både fysiske plager og adferdsforstyrrelser. I noen land finnes det ikke engang dyrevernlover, sier hun, og legger til;

– Å bry seg om dyr kan bety noe så enkelt som å unngå å bruke dem.

Seniorforsker Ingun Grimstad Klepp

Men fullt så enkelt er det ikke, mener seniorforsker ved SIFO og Oslo Met, Ingun Grimstad Klepp.

– På den ene siden er det selvsagt positivt at det jobbes for dyrevelferd, men på den andre siden er spørsmålet hvor disse perspektivene leder hen. Det gjør det vanskelig å debattere teamet fordi dyrevelferdsproblematikken i seg selv er så viktig og alvorlig samtidig som mye av det det snakkes om ikke handler om dyrevelferd, men å avvikle dyrehold fullstendig, sier hun.

– Og dét er en tanke som rett og slett ikke er tenkt ut.

– Handler om hele verdikjeden

I 2015 kjøpte den norske designeren Elisabeth Stray Pedersen en gammel ullvarefabrikk i Drammen med et mål om å lage miljøvennlig mote. I dag produserer hun klær for både sitt eget merke, ESP og det norske ullmerket Lillunn, med fokus på kortreiste materialer og ull fra norske sauer.

Elisabeth Stray Pedersen

– Norske sauer har det veldig bra og bøndene et stort engasjement og omtanke for dyrene sine. Det å ha sauehold i Norge er viktig for å holde marken dyrkbar og for å regulere vegetasjon. Sauene her går fritt i ulendt terreng som også er veldig miljøvennlig og de spiser økologisk mat, forteller Stray Pedersen til Melk & Honning.

Hun understreker at norsk ull både er Svanemerket og har såkalt C2C-sertifisering.

– Vår metode har vært å fokusere på noe som vi har opparbeidet kunnskap om og oversikt over i snart 40 år. Da vet man hva man gjør, og ikke minst alle fordeler og ulemper, forteller hun.

Det betyr god kontakt med leverandørene og oversikt over «så og si hvilke bønder som har levert ulla». I tillegg til sertifiseringene er dette i følge Stray Pedersen gode indikasjoner på at dyrene har det bra.

– Men vi ønsker å bli endre bedre – man kan aldri få god nok oversikt som merke eller produsent. 

At det hele er mer komplekst enn å fase ut enkelte fibergrupper er Stray Pedersen overbevist om.

– Løsningen er å ha kontroll på hele verdikjeden. Mer transparens og åpenhet om hva som skjer og ikke minst et holistisk syn på produksjon. Hva skjer etter kjøp og i bruk? Det er også ekstremt viktig med godt og gjennomført design. Det er bærekraftig fordi folk har produktet lenger.

– Fiber som det Asos nå kutter ut er gjerne dyre, og jeg mistenker derfor at de uansett ikke har råd til å bruke disse på en forsvarlig måte. Dermed bruker de det til egen fordel for å kamuflere dette, sier Stray Pedersen, og legger til;

– En slik uttalelse rettferdiggjør uansett ikke at man produserer billige klær med dårlig finish og passform i syntetiske stoffer. Hvor lenge har du de plaggene i skapet – og ikke minst hvor mye mikroplast bidrar det til i det store kretsløpet og for dyrene? 

Lager klær av eplelær

– Ingen dyr skal behøve å lide for at vi skal kle oss, mener Pernille Nadine.

Hun er den ene halvparten av det norske motemerket Søster Studio. Sammen med Paavo Rafael har hun valgt å ikke bruke verken pels, skinn eller fjær i sine kolleksjoner. Ull og silke er designerduoen imidlertid åpne for å bruke med utgangspunkt i  individuelle vurderinger av produsentene og deres verdier.

– Vi fokuserer mest på å støtte små bedrifter som skaper materialer på en bærekraftig måte både sosialt og miljømessig, fremmer tradisjonelt håndverk, bidrar til lokalsamfunnet og veldedighet og som støtter spesielt kvinner. Sånn sett er avgjørelser angående for eksempel ull og silke mer nyansert, forteller hun til Melk & Honning.

Designduoen bak Søster Studio

– Det er viktig for oss å dele verdikjeden vår og informasjon om alle vi jobber med. Dette gjør at kunden kan ta en mer opplyst avgjørelse, forstå verdien av hvert plagg og dermed også kan være med på å fremme de produsentene vi mener gjør ting rett. Det er en del av designfilosofien vår fordi det er det vi står for som mennesker, og derfor gjør vi vårt beste for å ta hensyn gjennom hele prosessen.

Hun tror fokuset på å ta vare på planeten vår med både mennesker, dyr og miljø er mer enn trend.

– Både forbrukere og klesmerker blir mer og mer opptatt av dette. Det er på en måte ikke til å unngå i dagens klima. Så lenge det kommer flere gode alternativer som blir lettere tilgjengelig enn de er nå så tror jeg at de aller fleste vil kutte bruken av dyr betraktelig.

Selv bruker de blant annet eplelær laget av eplekompost fra matindustrien i Italia som et alternativ til skinn. Det, mener de, holder mål både estetisk og når det kommer til kvalitet.

– Men man må altså være villig til å bruke mye tid på research, bygge gode og transparente forhold med produsentene og bruke mer penger på materialer. For det handler ikke bare om å kutte ut dyreprodukter, men også å sørge for at de alternative materialene er skapt på en miljøvennlig måte og av bedrifter du kan stå inne for, avslutter hun.

H&M: – Dyrevelferd er svært viktig

– Dyrevelferd er, og har alltid vært, svært viktig for H&M. Dyr har rett til en human og god behandling, sier kommunikasjonssjef for H&M i Norge, Kristin Fjeld til Melk & Honning.

Fjeld forteller at dette skal respekteres av alle gårder som brukes til produksjon av fibre til H&M-produkter. Gårdene skal også sørge for et godt dyrehold og overholdelse av den svenske klesgigantens  dyrevelferdskrav som bygger på de «The Five Freedoms» som er anbefalinger til dyrevelferd fra World Organisation by Animal Health.

Klesgiganten har en rekke retningslinjer både når det gjelder hvilke skinn som aksepteres og ikke. Det samme gjelder dun og fjær, ull og kasjmir.

H&M har egne policier på dyrevelferd tilgjengelig på nett

Hvor viktig er det for dere å undersøke og følge opp forholdene hos deres produsenter for å sikre god dyrevelferd? Er det egentlig mulig å kvalitetssikre dette hele veien i produksjonskjeden? 

–  Målet vårt er å kun bruke dyrebaserte materialer fra sertifiserte gårder. Ved hjelp av sertifiserte gårder kan vi få full sporbarhet, sier Fjeld.

– Kontroller, både uannonserte og annonserte, er en viktig del av oppfølgingen av leverandører og underleverandører. Vel så viktig er en tett dialog rundt hva våre krav er og hvorfor, og hvilke tiltak man kan og må gjøre for å overholde disse. Med tanke på dialog og oppfølging er tilstedeværelse viktig, derfor har vi produksjonskontorer med H&M-ansatte over hele verden.

Med henvisning til Asos’ avgjørelse om å kutte både mohair, silke, kasjmir og fjær peker Fjeld igjen på at dyrevelferd er viktig for H&M. Hun forteller at de jobber målrettet med å videreutvikle krav og standarder som blant annet skal sikre full sporbarhet, og at de også kutter materialer når de opplever at «risikoen er for stor». Det har vært tilfellet med både angora og mohair som nå begge er faset ut.

– Forsyningskjeden for mohair er vanskelig å kontrollere, da det for eksempel ikke eksisterer en troverdig standard. Vi har hatt en tett dialog med PETA i mange år rundt dette, og valgte i år forby mohair. Produksjonen er stoppet og all mohair skal være faset ut av butikkene senest innen 2020.

Forbudet mot angora kom i 2013, og er permanent, opplyser Fjeld.

Hun forteller til Melk & Honning at H&M har tett kontakt med dyrevernorganisasjoner for å sikre en etisk forsvarlig behandling av dyr.

– Vi har i mange år hatt en tett dialog med PETA om dyrevelferd og hvordan vi som selskap kan sikre at dyrene som berøres i forsyningskjeden vår får en human og god behandling, avslutter hun.

Zalando: – Ønsker å sikre etisk behandling av dyr

– En del av vårt samfunnsansvar er å sikre en etisk behandling av dyr og bevaring av biologisk mangfold. For eksempel unngår Zalando bevisst bruk av ekte pels og også eksotiske skinn som slange og krokodille. I tillegg vil vi i fremtiden også unngå mohair i Zalando Shop. I den sammenheng har vi etablert retningslinjer for samarbeid med merkevareprodusenter, sier Linda Huebner ved Corporate Communications i Zalando til Melk & Honning.

Zalando tilbyr både skinnjakker samt jakker i imitert skinn

Også Zalandos samarbeidspartnere må følge den Berlin-baserte nettgigantens retningslinjer samt etiske standard som styres blant annet av prinsippene i verdenserklæringen om menneskerettigheter og ILO-konvensjonen.

– Med vår overordnede innkjøpsstandarer som trådte i kraft i 2014 ønsker vi å sikre nøye og etisk forsvarlig håndtering av dyr, samt beskyttelse og bevaring av det biologiske mangfoldet.

Noe direkte svar på spørsmål om hva de tenker om Asos’ beslutning om å kutte både mohair, silke, kasjmir og fjær fra sin plattform og om det er noe Zalando vurderer får vi ikke. Heller ikke på spørsmål om hvordan nettgiganten stiller seg til dyrevernorganisasjoners oppfordring om å unngå plagg som inneholder dyreprodukter basert på den oppfatningen at man ikke kan produsere store volum av en vare til verdensmarkedet basert på bruk av dyr uten at det skal gå utover dyrene. I stedet gir Zalando følgende kommentar:

– Vi vurderer kontinuerlig våre standarder og er også i nær kontakt med våre partnere, men også organisasjoner som PETA. I tillegg støtter vi bransjeløsninger knyttet til bærekraftig mote.

– Finnes bare én løsning

Siri Martinsen ved NOAH er likevel ikke overbevisst. Hun mener nemlig det bare finnes én løsning; å unngå dyreprodukter helt.

– Det er nok naivt å tenke at man kan bruke dyreprodukter i moteindustrien på en etisk måte. Tvert i mot er det helt klart fremtiden å bruke materialer som ikke kommer fra dyr – med hensyn til både dyrevelferd og miljø. På samme måte som kjøttindustrien er svært ressurskrevende, er det også ressurskrevende å avle opp dyr for å bruke i klær. Og garanti mot lidelse får man bare hvis man også styrer unna dyreproduktene.

Kleveland i Dyrealliansen trekker frem den britiske designeren Stella McCartney som eksempel på at det er mulig å lage mote uten dyreprodukter.

– Hvis dyreprodukter skal brukes i fremtiden, er det viktig at det gjøres i mindre skala enn i dag, for å unngå rovdrift på dyrene. Dyreprodukter må koste mer og bør ikke være en del av billig mote, fordi god dyrevelferd faktisk koster penger.

Klepp er skeptisk til nulltoleransen for dyreprodukter i mote, og sier til Melk & Honning hun sliter med å se at det er fremtiden verken for motebransje eller forbruker. 

– Jeg tviler på at den totale dyrelidelsen ville blitt noe mindre dersom vi faset ut all bruk av dyreprodukter i mote. Det ville betydd avvikling av dyrehold og dermed også blant annet utryddelse av et veldig stort biologisk mangfold. Er man opptatt av dyrevelferd er det beste man kan gjøre å jobbe for å forbedre vilkårene for dyrene vi har samt å bidra til å redusere forurensning. En nulltoleranse for animalske produkter er slik jeg ser det ikke forenelig med dyrevelferd, men vil gi både dårlig ressursutnyttelse og spredning av plast.

– Slike standpunkt er dessuten aller best egnet for å skape harde debatter mer enn de er reelle alternativer for fremtiden. Det er synd, for det er jo ingen tvil om at vi trenger å legge om kursen. 

Det å hevde at massivt dyrehold skulle være nødvendig for det biologiske mangfoldet er å snu problemstillingen fullstendig på hodet, mener Martinsen.

– Tvert imot understreker FNs klimapanel og en rekke miljørapporter at vår massive dyreproduksjon er hovedgrunn en til tap av biologisk mangfold i naturen. Det handler om plass. Skal mennesker, som nå, bruke opp enorme arealer til dyreproduksjon istedenfor å benytte materialer lenger ned i næringskjeden til mat og klær? Eller skal vi gå bort i fra dyreproduksjon og dermed spare store arealer hvor de ville dyrene og naturen kan komme tilbake?

Les også: Plast på catwalken: Er trend viktigere enn miljø?